I tillegg skal sentret forske på variasjoner mellom språk. For som professor og senterleder Curt Rice sier:

- Hvis en Mars-boer kom til jorda, ville han tro at det bare var ett språk med små variasjoner.

Årsaken er enkel: Et hvilket som helst barn kan lære et hvilket som helst språk. Det betinger at det finnes masse fellestrekk mellom de ulike språkene, fortsetter Rice.

Skryt fra Chomsky

Sammen med forskerne Peter Svenonius, Knut Tarald Taraldsen, Ove Lorentz og Anders Holmberg står Curt Rice bak Centre for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL). Målet for gruppa er klart:

- Vi ønsker å finne et system som kan brukes for å beskrive alle språk. Vi må derfor se på både fellestrekk og forskjeller.

Til det har den anerkjente språkforskeren Noam Chomsky følgende kommentar: - Dette er fantastiske nyheter. Det vil bli vanskelig å utvikle et system som er bedre. Jeg kan ikke se at det finnes tilsvarende prosjekt noen andre steder. Men tenk på det ansvaret dere nå har for fremtida for dette forskningsfeltet.

Representativt utvalg

Sentret skal se på den oppgaven et barn tar løs på når det skal lære seg sitt morsmål. Barnet må oppdage de trekkene som gjelder for det språket det skal lære.

- Hvis vi for eksempel ser på forholdet mellom norsk og spansk. I norsk må en setning ha et subjekt, det trenger den ikke i spansk. Et barn som vokser opp i Norge lærer seg norsk, mens et barn som vokser opp i Spania, lærer seg spansk. Barn kan med andre ord mestre begge disse variantene, sier Curt Rice.

Denne særegne forskjellen mellom norsk og spansk er eksempel på et språklig parameter; et fenomen som finnes i to varianter. I språktilegnelsen er det mange slike parametre som kan kombineres på mange forskjellige måter.

- Vi ønsker å finne disse parametrene. Men det som er spesielt med dette prosjektet er at vi tar sikte på å bruke et systematisk og representativt utvalg av språk, forteller senterlederen.

Det er dette som er komparativ lingvistikk, og sentret skal nå forsøke å finne en metode for å plukke ut et representativt utvalg. Til det må de ta hensyn til både språkfamilie og geografi.

- Samisk og norsk er for eksempel ikke nært beslektet. Men de er naboer i geografisk forstand og kan derfor ha påvirket hverandre.

Rice kan foreløpig ikke si noe om hvor stort utvalget vil være, men han regner med at man starter med et høyt antall, anslagsvis flere hundre, og så innskrenker man antallet etter hvert.

- Det vil sannsynligvis dukke opp spørsmål som vi ikke får besvart gjennom beskrivelse. Da må vi ut i felten, slår professoren fast.

90 prosent av språkene i fare

Rundt 90 prosent av verdens nåværende 6 000 språk kan forsvinne i løpet av dette århundret. CASTL-prosjektet vil gi ny kunnskap om språkplanlegging. Det kan bidra til å redusere effekten av språktapet.

- Det kan være interessante lingvistiske elementer som bare finnes i truede språk. Dør disse ut, forsvinner samtidig denne mulige kunnskapen, sier Curt Rice.

Han ser likevel at det er denne veien utviklinga går. Forskere kan ikke redde språk, det er kun gjennom bruk at et språk vil leve videre, poengterer Rice.

Sentret i Tromsø har mange internasjonale samarbeidspartnere. Én av dem er Universitetet i Addis Ababa. I Etiopia eksisterer det rundt 90 ulike språk og i følge nasjonal lovgivning har alle krav på utdanning på sitt eget morsmål. Men det koster penger. Derfor ønsker regjeringa å vite hva som er dialekter og hva som er egne språk.

- En slik standardisering kan påvirke språkbruken og utjevne dialektforskjeller og kan også bidra til at språk forsvinner, sier Rice.

Men han påpeker samtidig at på sikt vil all utdanning og all skriving og lesing sannsynligvis redusere antall dialekter.

Brukes til opplæring

Allerede i dag er professor Peter Svenonius involvert i IGLO-prosjektet (Intercomprehension in Germanic Languages Online) der målet er å lære seg andrespråk gjennom sammenligning med eget morsmål.

Det vil si at en nordmann og en nederlender som vil lære seg islandsk blir tilbudt forskjellig læring og forskjellige utfordringer.

- Vi kan håpe på at den kunnskapen som kommer fram gjennom vårt prosjekt kan brukes til et tilsvarende opplegg, sier Curt Rice.

Over ti år

For øyeblikket forhandles det om den økonomiske rammen for prosjektet. Det som imidlertid er klart er at CASTL-prosjektet skal gå over ti år med en årlig budsjettramme på 11,5 millioner kroner.

Forskningsrådet vil gå inn med i overkant av fem millioner, mens det blir forventet at Universitetet i Tromsø står for resten av finansieringa.

Sentret skal bestå av fem seniorforskere. Med Anders Holmberg på tur ut, blir det spennende å se hvem vi får tilsatt i hans posisjon, sier Rice.

Sentret skal i tillegg ha seks stipendiater og tre postdoktor-stillinger til enhver tid.

- Stillingene vil bli lyst ut internasjonalt. Her vil vi ha de beste av de beste, fastslår Rice, som også vet at det finnes konkurransedyktige folk lokalt.

Dessuten vil vi dra veksler på andre forskere på fakultetet selv om de ikke formelt sett vil være en del av prosjektet, fortsetter senterlederen.

Danmark-supportere

Som en kuriositet kan nevnes at alle de involverte i CASTL-prosjektet brått ble helfrelste Danmark-tilhengere.

Curt Rice og hans kolleger fikk nemlig beskjed om utnevnelsen dagen før den var offentlig. Feiringa derimot, var det vanskelig å holde igjen.

Så da champagnen spratt, hadde heldigvis Danmark akkurat slått Frankrike ut av fotball-VM.

- Det var en hendig unnskyldning, avslutter professor Rice.

Se også: Sentre for fremragende forskning er valgt