Flerspråklig i en fei

Hvordan forstå norsk, svensk, dansk, islandsk, engelsk, nederlandsk og tysk? Bruk IGLO, et nettkurs laget av forskere fra Tromsø i nord til Salzburg i sør.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

-Det er ikke alltid nødvendig å lære et språk like godt som en innfødt, sier professor Peter Svenonius ved Universitetet i Tromsø.

En nordmann og en svenske kan forstå hverandre selv om de prater hvert sitt språk. Men kan en engelskmann og en nederlender gjøre det samme? Ja, mener Svenonius.

Flerspråklighet

- Hvis man fokuserer på språkforståelse i stedet for språkproduksjon, vil man lettere kunne lære seg flere språk. Økt flerspråklighet er et mål for IGLO, sier Svenonius. Språkproduksjon vil innebære å snakke og skrive, ikke bare forstå et språk.

IGLO står for Intercomprehension in Germanic Languages Online. Svenonius er koordinator for prosjektet som har medarbeidere i Tromsø i Norge, Reykjavik på Island, Lund i Sverige, København i Danmark, Hagen i Tyskland, Antwerpen i Belgia og Salzburg i Østerrike.

Arbeidet startet i 1999, og resultatet av forskningen er blant annet et kurs hvor alle som har tilgang til Internett kan lære å forstå sju germanske språk. Forutsetninga er at du mestrer ett av dem fra før.

- I motsetning til USA, som i praksis bare har ett språk, har Europa minst 15 forskjellige. De mange språkene kan hindre fri kommunikasjon, handel og forskning. Alle er stolte av sitt språk og det er politiske barrierer for å velge ett eller noen få som fellesspråk. IGLO kan bidra til at europeere blir mer kompetente i språk og kan gjøre det mulig å forstå hverandre, selv om man snakker til hverandre på hvert sitt språk, sier Svenonius.

- Prosjektet er delvis finansiert gjennom EU (SOKRATES) med fire millioner kroner. Lignende prosjekter fins også for romanske og slaviske språk, forteller Svenonius.

42 språkkurs i ett

I IGLO er de sju språkene likestilte ved at all informasjon fins på alle språk. Du kan bli kurset i hvert språk med instruksjoner på hvert av de seks andre språkene, så i realiteten dreier det seg om ikke bare ett, men 42 språkkurs.

Grammatikk, ordbok, fasit på oppgaver og andre hjelpemidler er alltid bare noen tastetrykk unna. Det er også enkelt å hoppe mellom samme tekst på ulike språk. Alt er selvinstruerende og er beregnet på voksne brukere.

Siden engelsk er ett av språkene, har IGLO potensielt veldig mange brukere verden over. Kurset vil bli markedsført høsten 2003, forteller Svenonius.

Mye felles

Forskjellene mellom for eksempel engelsk og norsk eller tysk og dansk er større enn mellom norsk og svensk eller norsk og dansk. Men alle har mye felles.

Den mest slående likheten er at de ofte har de samme formene av ord. Alle germanske språk tilhører den indo-europeiske språkfamilien, og som regel er like ord arvet fra opphavsspråket. Andre ganger kan ordene se forskjellige ut, men det kan likevel være sammenheng mellom lyder og staving. Språkene har også fellestrekk når det gjelder grammatikken.

- Hvor språkmektig blir man hvis man arbeider seg gjennom IGLO?

- Det er en stor begrensning at det bare fins skriftlig materiale og ikke lydfiler - rammen for prosjektet tillot ikke det. Det er også veldig vanskelig å teste hvor effektivt dette språkverktøyet er, fordi folk har ulike utgangspunkt. Men jeg håper IGLO gir nok hjelp til at brukerne faktisk lærer å forstå de andre språkene skriftlig. Har man lært å forstå trykte tekster, vil det også bli lettere å forstå tale, sier Svenonius.

Verktøy for forskning

IGLO ble formelt avsluttet som EU-prosjekt ved nyttår, men drives nå videre i regi av CASTL - UiTøs senter for fremragende forskning i teoretisk lingvistikk.

- IGLO gjør det enkelt å sammenligne språk. Rammeverket for IGLO kan bli mal for forskning på mange språk, ikke bare germanske, sier Svenonius.

Han har selv hatt nytte av IGLO i sin forskning, som tar utgangspunkt i hans eget morsmål - engelsk. For tida studerer han slaviske og germanske språk. Han har en hypotese om at prefikser i slaviske språk har samme funksjon som preposisjoner i germanske språk.

- Min teori er at preposisjoner (og postposisjoner) er en grammatisk kategori som er universell. Hittil har det vært slik i alle språk jeg har studert, sier Svenonius, som tror enda sterkere på teorien etter at han presenterte den på en konferanse i India tidligere i år med språkforskere fra mange forskjellige land. Hans teori ble uimotsagt.

Les mer…

IGLO
CASTL

Powered by Labrador CMS