En e-post kan knytte et sterkt, personlig bånd mellom to fremmede, konkluderer retorikere. Det utnytter profesjonelle forbrytere gjennom å lure millioner av kroner fra godtroende mennesker, gjennom Nigeria-brevene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nigeria-brev i Danmark
På tross av navnet kan Nigeria-brevene komme fra så forskjellige land som Nigeria, Uganda, Irak, Holland og USA.
Statsadvokaten for særlig økonomisk kriminalitet (SØK) oplyser til videnskab.dk at politiet jevnlig mottar anmeldelser om ulike former for svindel og bondefangeri, som alle hører til kategorien Nigeria-brev:
Falske henvendelser om arv
Ordrer til firmaer om vareleveranser til Vestafrika
Salg av svartfargede pengesedler
Tilbud om penger fra krigsbytte eller bankkonti i krigsrammede land
Falske henvendelser om lotterigevinster
Tiggerbrev fra afrikanske barn
Mer om Nigeria-brevene
Nigeria-brevene startet helt tilbake i 1980-årene – som vanlige brev. Deretter ble faksen tatt i bruk, og i dag kommer de på e-post. Undersøkelser viser at mellom én og fem prosent av mottakerne svarer på Nigeria-brev og involverer seg i ulik grad.
Ifølge US Secret Service kommer de årlige tapene etter Nigeria-brevene opp i hundrevis av millioner av dollar. Det gjør Nigeria-brevene til den mest lukrative form for internettsvindel.
Statsadvokaten for særlig økonomisk kriminalitet (SØK) råder oss til å følge tre forholdsregler, hvis vi får et Nigeria-brev:
Ignorer Nigeria-brevet fullstendig og utbetal ingen penger, og gi ikke fra deg opplysninger om konto- eller kredittkortnumre.
Besvar ikke på henvendelsen, heller ikke med en vennlig avvisning. Brevet, telefaksen eller e-posten kan bli misbrukt.
Hvis du har utbetalt penger, så informer straks politiet.
Hverken SØK eller politiet fører statistikk over Nigeria-brev, men henviser til www.fraudaid.com eller www.crimes-of-persuasion.com for ytterligere informasjon, forholdsregler, handlingsforslag og en hotliste med avsendere.
Om studentoppgaven
Tittelen på hovedoppgaven er E-mailen som retorisk artefakt - belyst gennem en hermeneutisk læsning af et korpus af ‘nigerian e-letters’.
Hovedformålet til Isis Amelie Hjorth og Ditte Maria Bergstrøm er å vise at det er nødvendig med en slags digital dannelse, som gjør mottakere i stand til å navigere og avkode digital kommunikasjon.
De to retorikerne understreker at det ikke er god retorikk å være god til å overtale. I teoretisk forstand er god retorikk å oppyse en mottaker gjennom redelig kommunikasjon.
De to studentene fikk toppkarakteren 12.
Isis Amelie Hjorth har netopp søkt seg videre til Oxford University i England.
Ditte Maria Bergstrøm underviser på Journalisthøjskolen i Århus og på Folkeuniversitet i København. Hun er dessuten selvstendig kommunikasjonskonsulent med oppgaver for blant annet Danmarks Radio.
“I have decided to take the chance seeing that no other means could have been faster and more efficient than the E-mail. I write to you irrespective of the fact you do not know me, but please do consider this letter as a request from a brother in dire need of assistance.”
Mange har opplevd å motta et brev fra et afrikansk land, der en biskop, en arving eller kanskje et forlatt barn lover oss millioner av kroner, hvis vi bare vil innbetale et beløp på en konto.
De fleste av oss sletter e-posten like fort som den kommer inn, fordi den oser av svindel. Men hvert år går en håndfull dansker allikevel i fellen og tar kontakt med avsenderen. Det samme gjør mange ande rundt omkring i verden. Tapene løper samlet opp i mange hundre millioner dollar. Dermed er Nigeria-brevene den mest lukrative form for internettsvindel.
Det har vist seg at alle slags mennesker - fra arbeidsløse til professorer – kan finne på å svare på et Nigeria-brev for å hjelpe avsenderen.
Derfor bestemte to hovedfagsstudenter på Avdeling for retorikk på Københavns Universitet seg for å se nærmere på kommunikasjonen i brevene. De ville finne ut av hva som egentlig virker. Arbeidet deres fikk toppkarakter.
Argumenter fra antikkens tid
Isis Amelie Hjorth og Ditte Maria Bergstrøm konkluderer at avsenderne av Nigeria-brevene jobber under gode vilkår, blant annet fordi det har blitt så alminnelig å motta e-post fra fremmede mennesker, at vi ikke lenger stusser over det.
Men viktigere er selve innholdet i et Nigeria-brev.
- Helt grunnleggende må man si at det fungerer rent retorisk å appellere til følelsene, å sette ord på e-posters manglende troverdighet og å lage fortellinger fra den virkelige verden.
- Denne måten å argumentere på går helt tilbake til antikken. Som mennesker kan vi vanskelig unngå å bli overbevist og påvirket, når vi leser dem, og særlig i en e-post, der det skjer noe i samspill mellom mediet og avsenderen, sier en av forfatterne av oppgaven, Isis Amelie Hjorth.
De to retorikerne har vist at e-poster skaper en spesiell ”writing space” – en forbindelse mellom avsender og mottaker, som er helt unik. Den påvirker både argumentasjonen og måten mottakeren vurderer troverdighet på, fordi dialogen blir svært personlig.
De to hovedfagsstudentene klarte ikke å finne personer som hadde svart på Nigeria-brev, så de prøvde selv.
- Vi merket at vi endret oppfatning, da vi fikk svar tilbake, fordi det føltes som om man bygde opp en personlig relasjon. Man er i dialog og man er alltid klar over hva man har skrevet om, fordi alle svar ligger med hver gang.
- Man dømmer ikke folk så hardt på formuleringene eller tastefeil. Hvis man så dette på en hjemmeside, ville man tenke at dette er jammen uprofesjonelt, men her tenker man, nåja, det er skrevet raskt. Det gjør en stor forskjell, konstaterer Isis Amelie Hjorth.
Åtte millioner dollar i et pengeskap
Isis Amelie Hjorth nevner konkrete eksempler fra en e-post fra ”Sergeant George Green” – tilsynelatende en amerikansk soldat i Irak, som har funnet åtte millioner dollar i et pengeskap i Irak.
Han lover 2,5 millioner dollar til den personen som ville gi ham en hjemmeadresse og noen telefonnumre, der kan han kan sende pengene, mens han selv forsøker å komme ut av Irak.
”Soldaten” forsøker å få ned mottakerens forsvarsmekanismer gjennom å skrive at han er veldig klar over at e-posten er en dårlig måte å komme i kontakt med folk på, men at det er den raskeste og mest effektive måten for ham.
Annonse
I følge Isis Amelie Hjorth er dette med på å nøytralisere det farlige ved henvendelsen, at avsenderen selv setter ord på det dumme ved kommunikasjonsformen.
Deretter forteller ”George Green” om et oppdrag, der han kom over et pengeskap med 21 millioner dollar, som irakiske opprørere skulle bruke til å kjøpe våpen og ammunisjon.
Han setter samtidig inn en lenke til en historie fra BBC, et triks som Isis Amelie Hjorth kaller for det ultimate troverdighetsargument, fordi BBCs troverdighet smitter over på hans egen e-post.
Dansker har tapt fire millioner kroner
Virkemidlene gjør at den godtroende leseren langsomt overtales til å sette penger inn på en konto for å betale gebyrer til ulike instanser eller myndigheter. Dette gjentar seg mange ganger. ‘
I følge den danske statsadvokaten for økonomisk kriminalitet viser erfaringene fra Danmark, at det ender med å koste den godtroende hjelperen et beløp mellom 1 500 og 4 millioner kroner, vel og merke uten at så mye som et øre triller den andre veien.
I enkelte saker fra utlandet har oftene mistet opp til syv millioner kroner. I ekstreme tilfeller har folk reist til for eksempel London og Nigeria for å møte ”representanter” fra den nigerianske regjeringen og er i følge CIA blitt bortført eller drept av Nigeria-brevenes avsendere.
- Det er virkelig tøffe kriminelle som står bak, og det er svært vanskelig å finne ut hvem de er. Men det er organisert svindel, og man skal holde seg langt unna den, sier Isis Amelie Hjorth.
