Moderne arbeidsplasser fungerer som stammesamfunn

Moderne samarbeid på byggeplasser styres ikke bare av planer, tegninger og tabeller. Problemer og uoverensstemmelser blir løst etter samme uskrevne regler som stammesamfunn bruker til å skape harmoni.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskjellige faggrupper har ofte forskjellige syn på løsninger av uventede problemer. Fundamentet for et godt samarbeid støpes gjennom en balansert utveksling av tjenester og løsningsforslag.

Grunnreglene for gavegivning:

1. Man er forpliktet til å motta en gave fra en annen stamme. Avvises en gave, avvises vennskapet og alliansen. Det kan føre til konflikter og krig.

2. Mottakeren er forpliktet til å gi en tilsvarende gave tilbake for å opprettholde harmonien mellom stammene.

Fakta:

Dynamikker for gaveutvekslinger spiller en stor rolle i familier, vennskap og kjæresteforhold.

Hjelper man en venn med å flytte, forventer mange pizza eller vennens hjelp fremover som takk.

Det samme gjelder hvis man spanderer en runde på byen eller gir en gjennomtenkt bursdagsgave.

 

Gavegivning i stammesamfunn:

Antropologen Marcel Mauss beskrev gavegivningen i boken «Gaven» fra 1925.

Han oppdaget at utvekslingen av objekter mellom stammer i Polynesia og Melanesia bygget relasjoner mellom dem.

Stammene var avhengige av hverandre: De trengte adgang til for eksempel fisk og treverk. Gavegivningen sikret at denne utvekslingen fant sted i harmoni.

Når forskjellige faggrupper skal bli enige om løsninger på uventede problemer, skjer det gjennom samme underleggende dynamikk som hos stammesamfunn i Indonesia. Det erfarte Martin Pedersen, doktorgradsstudent i psykologi ved Aarhus universitet, under sitt to år lange feltarbeid på en dansk byggeplass.

Prinsippet fra stammesamfunnene er, kort fortalt, at når man får en gave fra en annen stamme, er man forpliktet til å gi en tilsvarende tilbake hvis man vil opprettholde vennskapet og det gode samarbeidet.

Stammefolkene utvekslet materialer, blant annet treverk, mens fagfolkene på byggeplassen utveksler tjenester og løsningsforslag.

Du skal gi samme verdi som du får

– Jeg fant ut at samarbeidet forhandles og reguleres ut fra det jeg kaller «gi og ta»-relasjoner. Disse forhandlingene overrasket meg. Jeg oppdaget at man er forpliktet til å motta og gi. Og man er forpliktet til å gi noe som har samme verdi som det man får, forteller Pedersen.

– Hvis en gruppe får gjennomslag for sin løsning, er de forpliktet til å gi en annen gruppe rom for sitt forslaget på et annet tidspunkt. Ellers risikerer samarbeidet å ende i konflikt.

En generell dynamikk

Denne måten å løse problemer på gjelder ikke bare for byggeplasser, sier Pedersen. Han framhever at lignende studier viser samme tendens:

– Det tyder på at dette er generelt for alt samarbeid på tvers av profesjoner.

Uenigheter mellom faggrupper oppstår ofte fordi gruppene har ulike perspektiver, verdier og interesser, forteller han.

På byggeplassen hadde en arkitekt for eksempel tegnet store vinduer for å gi et vakkert lys i rommene. Ingeniøren mente det var å sløse med strømmen.

De uskrevne reglene for gavegivning innebar at hvis arkitektene lot ingeniørene få bestemme, måtte ingeniørene gi noe tilsvarende i et annen henseende.

Utveksling av gaver skaper harmoni

Gaveutvekslingen skaper balanse mellom faggrupper og dermed harmoni.

En elektriker hadde for eksempel boret for langt inn i en vegg, gjennom noen rør. Dermed sto elektrikeren i gjeld til rørleggeren.

Det førte til at elektrikeren dagen etter plasserte noen kabler på en annen måte enn i den opprinnelige tegningen, slik at rørleggeren ikke lenger trengte å bøye rørene.

Polynesiske stammer utvekslet gaver for å skape allianser og vennskap. (Foto: (Illustrasjon: John Webber))

På den måten ble det gitt en «gave», slik at det ble balanse i regnskapet. Ble disse normene brutt, førte det til konflikter og motstand.

Gavegivning endrer bygninger

Normalt forestiller vi oss at en byggeplass er styrt av tegninger og tidsplaner. Derfor ble Martin Pedersen overrasket over hvordan forhandlingene førte til at selve bygget ble endret.

– Det hadde jeg absolutt ikke regnet med. Bygningen ligner det som var planlagt. Men ser man nærmere etter, står en mur et annet sted, en søyle er blitt flyttet, og lampene henger et annet sted, forteller han.

På den måten gjør gaveutvekslingen en synlig forskjell på det ferdige bygget.

Lær av stammefolk, unngå konflikter

Pedersen framhever at det er viktig å benytte gavegivning hvis man vil oppnå et problemfritt samarbeid mellom faggrupper. Gavegivning handler om anerkjennelse og identitet, og det må være balanse mellom det man gir og det man tar:

– Hvis man fullstendig avviser en annen parts perspektiv – så gir man heller ikke noe tilbake, og da kan det oppstå konflikter, sier Pedersen.

Ønsker man å skape et friksjonsfritt samarbeid, bør man lære av hvordan stammefolkene skaper harmoni mellom stammene. Og det var altså ved å inngå kompromiss og akseptere at man noen ganger skal gi og andre ganger ta.

Referanse:

A Situated Perspective on the Regulation of Practice; Theory and Psychology; doi: 10.1177/0959354311431192

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS