Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Én prosent av MC-klubbene regnes som kriminelle av myndighetene. Ny forskning vil avdekke hvordan disse klubbene samarbeider over landegrenser for å bygge verdier og omdømme.

MC-klubber bruker jussen til å beskytte merkevaren

Motorsykkelklubber som Hells Angels og Bandidos er blant de tøffeste i verden til å beskytte varemerket og opphavsretten. – De ser på merkene som hellige, sier sosialantropolog.

31.8 2016 04:00

Du skal ikke tulle med logoen til Hells Angels. Både skrifttyper og symboler voktes med omhu, og motorsykkelklubben har vunnet flere rettssaker i USA etter at andre har misbrukt klubbens symboler.

– Hells Angels er svært opptatt av å beskytte varemerker. De tåler ikke å bli kopiert. De ser på merkene som hellige og mener at de skal behandles med respekt, sier sosialantropolog Tereza Kuldova.

Ènprosent-klubber

Begrepet skal ha oppstått etter et motorsykkel-treff i Hollister i California i 1947. En del ulovligheter fant sted, og arrangerøren skal ha uttalt at problemene ble forårsaket av den ene prosenten avvikere som sverter publikums syn på motorsykler og motorsykkelentusiaster. (Kilde: Politi.no)

I et nystartet forskningsprosjekt ser hun på hvor viktige symboler er for såkalte énprosent motorsykkelklubber i Europa og hvordan de jobber for å beskytte merkene sine. Énprosent-klubbene omfatter blant annet Hells Angels, Bandidos, Mongols og Pagans.

Ifølge politimyndighetene opererer disse med egne lover og regler, men det er store forskjeller på klubber og land imellom. 

Copyright-advarsler

Særlig studerer Kuldova Hells Angels, verdens største motorsykkelklubb. Hells Angels har i dag rundt 450 klubber i over 50 land. Tallet øker. I Norge har Hells Angels lokalklubber i alle de store byene i tillegg til i Skien, Drammen og Hamar.

– Både for Hells Angels og andre motorsykkelklubber er symboler viktige. Det kommer til uttrykk på flere måter. Er du på et stevne, er det ofte en tatovør til stede. Hvis klubben feirer jubileum eller et klubbmedlem dør, er det ikke uvanlig at medlemmene får en spesiell tatovering i sakens anledning, sier Kuldova.

Tereza Kuldova har tidligere forsket på hvordan samfunnseliten dyrker luksus og mote. Nå undersøker hun hvordan motorsykkelgjenger benytter kommersielle grep for å bygge forretninger og omdømme. (Foto: Alf Øksdal)

For mange klubber er salg av tilbehør og t-skjorter en viktig lovlig inntektskilde. Det bidrar også til å gjøre klubbene mer kjent og øke medlemstallet. Men som andre énprosent-klubber frykter Hells Angels at varemerket skal vannes ut eller at ryktet skal forringes.

De er også redde for at falske klær skal brukes av ikke-medlemmer eller av politi som kunne gi seg ut for å være Hells Angels-medlemmer.

De kjemper derfor knallhardt for å beskytte merkevaren, og de bruker aktivt copyright-advarsler for farger, design, logoer og navn.

Sterkt vern

Noen steder, som i Kina, er det vanskelig å beskytte seg mot piratkopiering. Landet der vernet er sterkest, er USA. I tidligere forskning har Kuldova sett spesielt på USAs lovverk, som de siste årene er blitt styrket i kjente merkevarers favør.

Dette har skjedd etter press fra moteindustrien og betyr bedre beskyttelse til luksusmerker generelt, men også til store énprosent-klubber.

Ifølge Kuldova påvirker dette muligheten til å ytre seg kritisk om selskapene.

Har vunnet alle rettssaker

– Lovene beskytter ikke bare mot piratkopiering. På et vis beskytter de også selskaper mot ærekrenkelse. Implikasjonen er at det kun er selskapene som får lov til å snakke om seg selv. Det blir vanskelig å være samfunnskritisk.

– Ytringsfriheten kan stå i fare ved å gi merker som Nestlé eller klubber som Hells Angels, et så sterkt vern mot kritikk, sier hun.

Til nå har Hells Angels vunnet alle rettssaker de har startet. Dette har vært saker mot moteindustrien og tegneserieforlaget Marvel Comics på grunn av piratkopiering, samt mot en jojoprodusent. Alle har misbrukt klubbens symboler. Foreløpig har ikke klubber saksøkt aktører som har kritisert dem.

Mislykket forsøk på symbolforbud i Tyskland

Motorsykkelklubbene i Europa har foreløpig ikke saksøkt aktører slik som i USA, og de får heller ikke den samme drahjelpen fra lovverket. Men det har vært konflikter, først og fremst mellom regjeringer og motorsykkelklubber.

Som forsker får Tereza Kuldova et ulikt innblikk i lukkede MC-miljø i Europa.

I Tyskland har Hells Angels vært utsatt for sterkt press fra staten og politiet, som ønsker å bekjempe gjengkriminaliteten.

For eksempel ble Hells Angels’ logoer forbudt i Hamburg og flere andre tyske byer i 2014, noe som blant annet betydde at det ikke var lov å ha på seg motorsykkeljakkene. Men klubbene slo tilbake. I lokale rettssaker har de vunnet tilbake retten til å bruke logoene.

– Det tyske politiet har prøvd flere ting for å få bukt med kriminaliteten i disse klubbene, men det har ikke ført fram. Når de forsøkte seg med et forbud mot å ha jakker på seg, var hensikten å løse opp klubbene.

– Men i stedet ble det vanskeligere å identifisere enkeltmedlemmer. I tillegg fikk klubbene publisitet, og de ble enda mer attraktive for visse deler av befolkningen, sier hun. 

Klubber med godt rykte

I lukkede miljøer blir samholdet veldig sterkt. Ritualer som begravelse bekrefter brorskapet. I april 2013 møtte nær 800 motorsyklister i begravelsen til mangeårig Hells Angels-medlem Espen Juliussen. (Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty)

Forskjellene blant motorsykkelklubber er store. Enkelte medlemmer driver med kriminalitet, men langt fra alle.

Klubbene kan også være svært forskjellige i ulike land. Her presenterer media et forenklet bilde, mener Kuldova.

– Alt blandes sammen og klubbene forsvinner i ett, sier hun.

En del klubber bruker tid på hjelpearbeid i lokalmiljøer. For eksempel arrangerer de veldedighetsløp for barn eller de engasjerer seg for krigsveteraner. Dette er ofte et ektefølt engasjement som også bidrar til å forbedre klubbens rykte, ifølge Kuldova.

Fordi de er en subkultur og tidvis blir utsatt for tøff behandling fra staten og politiet, har klubbmedlemmene også svært god samfunns- og rettskunnskap.

Rolig i Norge

– Vi tenker gjerne på disse klubbene som lukkede. I realiteten er de mer involvert i den offentlig samtalen enn de fleste av oss, nettopp fordi de er en subkultur. Spør du et Hells Angels-medlem om borgerrettigheter, ytringsfrihet, forretningsjus eller opphavsrett, vet de akkurat hva som står i lovverket, sier Kuldova.

De norske Hells Angels-klubbene har til nå ikke vært involvert i rettssaker som gjelder åndsverkloven. Men en del medlemmer har sittet fengslet. I 1994 til 1997 var det også konflikter mellom ulike énprosent-klubber i Norge. Nå er forholdene roligere.

– Oslo-klubben til Hells Angels ble tatt for våpenbeslag i klubbhuset i 2011. Men ellers lever klubbene relativt stille i Norge i forhold til andre land, sier Kuldova.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Tereza Kuldova har fått stipend for tre år fra Forskningsrådet til prosjektet «MC Clubs, Brands and Intellectual Property Rights: Interdisciplinary Comparative Study of Outlaw Motorcycle Clubs and Luxury Brands.»