Panikklidelse kan gi brystsmerter

Brystsmerter kan være symptom på alvorlig hjertesykdom. Men ofte kan smertene ha psykiske årsaker, og være det som kalles panikklidelse. Det er nå utviklet en grundig forundersøkelse med stor treffsikkerhet, som både vil gi pasienten riktigere behandling og føre til bedre utnyttelse av ressursene ved sykehusene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.








Sannsynligvis kan enkel diagnostikk og riktig behandling både redusere store personlige lidelser og føre til samfunnsøkonomiske besparelser.

I en undersøkelse ved hjertepoliklinikkene på sykehusene i Oslo gjennomgikk 199 pasienter, som var henvist for brystsmerter, et utvidet psykiatrisk intervju før en inngående hjerteundersøkelse.

Resultatet viste at hele 38 prosent hadde panikklidelse - brystsmerter, hjertebank og pustevansker - mens bare 16 prosent hadde hjertesykdom. Bare tre prosent av pasientene med panikklidelse hadde fått riktig behandling. Resultatet av undersøkelsen understreker behovet for økt kunnskap om denne lidelsen, som det finnes effektiv behandling for.

Ubehandlet kan panikklidelse føre til stort forbruk av helsetjenester og økt risiko for å utvikle depresjon, unngåelsesadferd og misbruk av medikamenter. For en betydelig andel pasienter kan lidelsen medføre nedsatt funksjon arbeidsmessig og sosialt - og gi tap av livskvalitet.

Forskningsprosjektet var et samarbeid mellom avdelingene for psykiatri hjertemedisin ved Ullevål universitetssykehus. Prosjektet viser hvor viktig det er med tverrfaglig klinisk forskning for riktig diagnose, behandling og ressursbruk hos en stor gruppe pasienter med psykosomatisk sykdom.

Panikklidelse

Panikklidelse er en type angst som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende panikkanfall og stadig bekymring for nye anfall og hvilke konsekvenser disse kan få. Dette kan for eksempel være angst for å bli “gal”, få hjerteinfarkt eller generelt miste kontrollen over seg selv.

Panikklidelse forekommer dobbelt så mye hos kvinner som hos menn. Totalt har omlag to-tre prosent av befolkningen denne lidelsen.

Lidelsen kommer gjerne i 20-35-årsalderen, og kan komme og gå over flere år. De aller fleste utvikler agorafobi, idet de blir redde for å få panikkanfall i folketrengsel, på buss og tog, i butikker og kinosaler.

To teorier om årsaken til panikklidelse står sentralt; en biologisk forklaring som hevder at panikklidelse skyldes en ubalanse i nevrotransmitterne som utløser den fysiologiske fluktreaksjonen, og en kognitiv forklaring som hevder at panikklidelse skyldes en tendens til å feiltolke kroppens symptomer i katastrofepreget retning.

Både medikamentbehandling og kognitiv terapi har forholdsvis god effekt ved panikklidelse, men kognitiv terapi har gitt mer varig bedring enn medikamentbehandling.

kilde: Store Norske Leksikon

Powered by Labrador CMS