Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer
Nye undersøkelser fra Universitetet i Stavanger tyder på at kondisjon er mer avhengig av andre ting enn akkurat hvor aktive deltakerne er.

Spreke folk sitter like mye i ro som andre

Folk med god kondis sitter like mye hver dag som de med dårlig kondis, viser en ny nasjonal undersøkelse. 

25.5 2015 05:00

Det å ligge eller sitte i lengre perioder er knyttet til overvekt, diabetes og høyt blodtrykk.

Forskere fra Universitetet i Stavanger og Norges idrettshøgskole har nå undersøkt sammenhengen mellom kondisjon og aktivitetsvaner hos et utvalg på 759 voksne mellom 20 og 84 år.

Deltakerne i undersøkelsen ble tilfeldig trukket fra Folkeregisteret. De besvarte spørsmål om fysisk aktivitet i et spørreskjema, gikk med en avansert skritteller i en uke og gjennomførte en laboratorietest for måling av kondisjon. Testene ble gjennomført ni ulike steder i landet.

Overraskende funn

Målet med undersøkelsen var å finne en sammenheng mellom ulike nivåer av fysisk aktivitet, hvor mye tid personene tilbringer i ro og evnen til å ta opp oksygen. 

– Resultatene tyder på at menn og kvinner med god og dårlig kondisjon tilbringer noenlunde lik tid i ro, sier Sindre M. Dyrstad som er professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Dyrstad påpeker at funnene må følges opp for å avklare om lengre tid i ro er skadelig, uavhengig av fysisk form.

– I så fall bør vi også rette tiltak mot å redusere sittetid hos mennesker som allerede er i god fysisk form, sier professoren.

Store forskjeller i aktivitet

Det var store forskjeller i fysisk aktivitet mellom de mest og minst aktive i studien, men maksimalt oksygenopptak varierte bare med 12 til 21 prosent.

For eksempel rapporterte de mest aktive mennene 18 ganger høyere fysisk aktivitetsnivå enn de minst aktive mennene. Men forskjellen i maksimalt oksygenopptak mellom de to gruppene var bare 16 prosent.

Det tyder på at maksimalt oksygenopptak er mer avhengig av andre faktorer enn hvor aktive deltakerne faktisk er.

Høy intensitet nødvendig

De deltakerne med best kondis gjennomførte vesentlig mer tid i fysisk aktivitet med høy intensitet enn de andre gruppene.

Dette stemmer med klassiske treningsstudier hvor forskere har funnet at deltakere som driver høyintensitets trening oppnår høyere maksimalt oksygenopptak enn deltakere som trener med lav intensitet.

– Skal kondisjonen bli bedre, må intensiteten på aktiviteten opp, sier Dyrstad.

– Men økt aktivitetsnivå med lavere intensitet kan også gi andre positive helse-effekter som redusert sjanse for å utvikle diabetes, overvekt og høyt blodtrykk.

Anbefalinger

Helsedirektoratet anbefaler at voksne er fysisk aktive med moderat intensitet 150 minutter i uken eller 75 minutter i uken med høy intensitet. Eventuelt en tilsvarende kombinasjon av moderat og høy intensitet.

Moderat intensitet vil si aktiviteter som gir raskere pust enn vanlig, som hurtig gange. Høy intensitet vil si aktiviteter som gir mye raskere pust enn vanlig, som løping.

De i undersøkelsen som oppfylte anbefalingene om fysisk aktivitet, hadde fem til tretten prosent høyere maksimalt oksygenopptak enn de som ikke oppfylte anbefalingene.

Kjønnsforskjeller

Det ble ikke funnet vesentlige forskjeller i inaktivitet blant menn og kvinner totalt sett, men kvinnene var flinkere enn menn til å dele tiden de sitter i ro opp i kortere økter.

– Dette kan gi kvinnene et helsemessig fortrinn fordi det er en fordel å dele opp lengre perioder i ro for å redusere risikoen for sykdom, påpeker Sindre M. Dyrstad.

Underrapportering

Både menn og kvinner rapporterer langt mindre stillesitting enn det som faktisk ble målt, men kvinner med god kondisjon har minst forskjell mellom disse variablene.

– Dette tyder på at kvinner med god kondisjon er mer bevisst deres tid i ro enn kvinner med dårlig kondisjon, sier forskeren.

Referanse:

Dyrstad SM, Edvardsen E, Anderssen SA, Hansen BH: Cardiorespiratory fitness in groups with different physical activity levels. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 2015.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.