Skolene som gjør det best på nasjonal, prøver trenger ikke være de som er flinkest til å løfte elevene. For først gang vil skolenes eget bidrag bli kartlagt i en stor nasjonal undersøkelse.

Vil finne skolene som lærer elevene mest

For første gang skal alle landets grunnskoler kartlegges for å finne hvilke skoler som bidrar mest og minst til elevenes læring.

2.1 2017 16:14

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som har gjort kartleggingen, som publiseres 19. januar. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

– Det blir spennende å se resultatene, fordi de sier noe mer og noe enda mer interessant enn bare resultatene fra nasjonale prøver og eksamener, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til NTB.

Undersøkelsene justerer resultatene fra nasjonale prøver for foreldrenes utdannings- og inntektsnivå, samt innvandrerbakgrunn, som alle er kjente faktorer som spiller inn på elevenes prestasjoner.

– Flere av skolene som vanligvis scorer høyt på andre rangeringer, kan kanskje komme til å få seg en overraskelse og oppleve at de ikke ligger på topp lenger, sier Isaksen.

Kritisert

I fjor ble en tilsvarende undersøkelse gjort av landets videregående skoler. Den viste store kvalitetsforskjeller mellom skolene. Mens Oslo og Akershus hadde de klart beste videregående skolene, kom skolene i Finnmark, Troms og Nordland dårligst ut.

I 2015 ble også en tilsvarende undersøkelse gjort for alle Oslos barne- og ungdomsskoler. Begge undersøkelsene har i etterkant blitt kritisert for å måle for smalt og dermed gi et skjevt bilde av innsatsen ved de ulike skolene.

Videregående-rapporten ble også kritisert for ikke å ta høyde for at det er vanskeligere å løfte elever som allerede ligger på et høyt nivå enn elever på et lavere nivå.

Store forskjeller

Professor Thomas Dahl ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU mener en nasjonal analyse av skolenes evne til å løfte elevene like fullt kan gi nyttig informasjon.

Dahl har forsket på hvordan lærere ved ulike skoler arbeider og organiserer undervisningen, og fant det han karakteriserer som bekymringsfulle store forskjeller.

– En skolebidragsrapport kan gjøre dette enda tydeligere, selv om jeg mener kommunene allerede vet godt, eller burde vite, hvilke skoler som gjør det mindre bra.

Dahl sier fellesnevnere ved skoler som gjør det bra, er at lærerne i større grad enn ved andre skoler planlegger og gjennomfører undervisningen i fellesskap, og at de tar felles ansvar for å heve sin kompetanse og profesjonalitet.

– En undersøkelse om skolebidrag kan gjøre det enda tydeligere for skoleeiere og skoleledere hvor man bør sette inn ekstra ressurser eller jobbe annerledes. Min erfaring er at spørsmålet om hvordan lærerne jobber på den enkelte skole, gjerne drukner i alle andre årsaker når man diskuterer ulikhetene mellom skolene, sier Dahl.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Selv den femtedelen av husholdningene med godt voksne i Norge som har aller lavest inntekt, er nå gode for rundt to millioner kroner hver.

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.