Skolene som gjør det best på nasjonal, prøver trenger ikke være de som er flinkest til å løfte elevene. For først gang vil skolenes eget bidrag bli kartlagt i en stor nasjonal undersøkelse.

Vil finne skolene som lærer elevene mest

For første gang skal alle landets grunnskoler kartlegges for å finne hvilke skoler som bidrar mest og minst til elevenes læring.

2.1 2017 16:14

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som har gjort kartleggingen, som publiseres 19. januar. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

– Det blir spennende å se resultatene, fordi de sier noe mer og noe enda mer interessant enn bare resultatene fra nasjonale prøver og eksamener, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til NTB.

Undersøkelsene justerer resultatene fra nasjonale prøver for foreldrenes utdannings- og inntektsnivå, samt innvandrerbakgrunn, som alle er kjente faktorer som spiller inn på elevenes prestasjoner.

– Flere av skolene som vanligvis scorer høyt på andre rangeringer, kan kanskje komme til å få seg en overraskelse og oppleve at de ikke ligger på topp lenger, sier Isaksen.

Kritisert

I fjor ble en tilsvarende undersøkelse gjort av landets videregående skoler. Den viste store kvalitetsforskjeller mellom skolene. Mens Oslo og Akershus hadde de klart beste videregående skolene, kom skolene i Finnmark, Troms og Nordland dårligst ut.

I 2015 ble også en tilsvarende undersøkelse gjort for alle Oslos barne- og ungdomsskoler. Begge undersøkelsene har i etterkant blitt kritisert for å måle for smalt og dermed gi et skjevt bilde av innsatsen ved de ulike skolene.

Videregående-rapporten ble også kritisert for ikke å ta høyde for at det er vanskeligere å løfte elever som allerede ligger på et høyt nivå enn elever på et lavere nivå.

Store forskjeller

Professor Thomas Dahl ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU mener en nasjonal analyse av skolenes evne til å løfte elevene like fullt kan gi nyttig informasjon.

Dahl har forsket på hvordan lærere ved ulike skoler arbeider og organiserer undervisningen, og fant det han karakteriserer som bekymringsfulle store forskjeller.

– En skolebidragsrapport kan gjøre dette enda tydeligere, selv om jeg mener kommunene allerede vet godt, eller burde vite, hvilke skoler som gjør det mindre bra.

Dahl sier fellesnevnere ved skoler som gjør det bra, er at lærerne i større grad enn ved andre skoler planlegger og gjennomfører undervisningen i fellesskap, og at de tar felles ansvar for å heve sin kompetanse og profesjonalitet.

– En undersøkelse om skolebidrag kan gjøre det enda tydeligere for skoleeiere og skoleledere hvor man bør sette inn ekstra ressurser eller jobbe annerledes. Min erfaring er at spørsmålet om hvordan lærerne jobber på den enkelte skole, gjerne drukner i alle andre årsaker når man diskuterer ulikhetene mellom skolene, sier Dahl.

Saker fra våre eiere

KS FoU

Å vende tilbake til jobben du ble sykemeldt fra er ikke alltid en god løsning. I stedet kan svaret være å bytte jobb.

Universitetet i Oslo

En studie av erfarne psykoterapeuters liv og lære har blitt omgjort til et teaterstykke.

Universitetet i Agder

Den nye metoden gjør at kranene holder seg helt i ro, noe som er en fordel under laste- og losseoperasjoner på oljerigger.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Bedrifter som ansetter innvandrere, samarbeider mer internasjonalt og er mer innovative, ifølge forsker.

NTNU

Hvis det er for lite av kjøtt, melk eller egg på gravides matfat, øker sjansen for å få i seg for lite B12. Da er det også større sjanse for å føde for tidlig, viser ny forskning.

Norges Handelshøyskole

Dersom en ansatt får en bonus ut ifra flaks og ikke ferdigheter, er det urettferdig, mener nordmenn. Amerikanerne synes det er helt greit.

For et drøyt år siden skrev to amerikanske samfunnsøkonomer en oppsiktsvekkende forskningsartikkel om noe ingen hadde oppdaget før. 

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Det er store forskjeller mellom landets skoler når gjelder hvor mye de klarer å løfte elevene. På det meste utgjør forskjellene ett til to skoleår med læring.

En kvinnelig forskers årelange kamp for å få saken sin gjenopptatt, endte i nytt tap i Forskningsetisk utvalg. Nå mener hun det er behov for en ekstern gransking, men UiO-ledelsen sier nei.