Norske elever gjør det stadig bedre, viser årets PISA-rangering.

Norske 15-åringer klatrer på PISA-rangeringen

Norske 15-åringer gjør det klart bedre i naturfag, matematikk og lesing enn for tre år siden og er blant de beste i OECD i lesing, viser en ny PISA-rangering.

6.12 2016 15:19

Norge ligger for første gang siden PISA-målingene startet i 2000 over OECD-snittet i alle tre disipliner, viser den internasjonale kartleggingen, som ble offentliggjort tirsdag.

PISA undersøker 15-åringers kompetanse i naturfag, matematikk og lesing hvert tredje år. 72 land og områder er med i årets test.

Siden forrige undersøkelse i 2012 har norske 15-åringer hatt en fremgang på tre poeng i naturfag, fem poeng i lesing og ett poeng i matematikk, og er nå blant en gruppe på 24 land som ligger over OECD-snittet i alle tre disipliner.

Singapore, Japan, Estland, Kinesisk Tapei (Taiwan) og Finland topper rangeringen. Norge er tredje beste land i Norden etter Finland (5. plass) og Danmark (21. plass).

Avblåser realfagskrisen

– Mye tyder på at vi er på rett vei i norsk skole. Vi må takke lærere og rektorer for den viktige jobben de gjør, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

PISA-undersøkelsen i 2012 viste en liten nedgang i matematikk og naturfagsresultatene, og Isaksen slo fast den gangen at norsk skole hadde et realfagsproblem. Nå er situasjonen en annen. Norge er blant de fire landene med størst fremgang i matematikk siden forrige undersøkelse. Det er også første gang i testens historie at Norge har kommet over OECD-snittet i matematikk.

Dette sammenfaller med resultatene fra den internasjonal TIMMS kartlegging tidligere i høst, som også viste en positiv utvikling i matematikk, særlig på 5. trinn.

Resultatene i naturfag er stabile, men viser noe framgang. I tillegg har andelen elever som ser for seg at de har et realfaglig yrke når de er 30, økt fra 20 til 29 prosent siden sist naturfag var hovedfokus for rapporten i 2006.

Norske lesehester

De norske elevene utmerker seg spesielt når det gjelder lesing. Her er 15-åringene i Norge blant de beste i hele OECD og de presterer på det høyeste nivået noensinne. Det som bekymrer forskerne og politikerne er at det fremdeles er store kjønnsforskjeller i lesing. Hele 21 prosent av guttene presterer på de svakeste nivåene mot 9 prosent av jentene.

Forskjellen i leseferdigheter mellom jenter og gutter er ifølge undersøkelsen et helt skoleår.

Undersøkelsen viser videre at det er blitt betydelig mer arbeidsro i norske klasserom fra 2003 til 2015. I 2003 var Norge sammen med Hellas det landet med mest klassebråk. 41 prosent av elevene meldte den gangen om bråk og uro i timene mot 25 prosent i 2015.

Hjemmebakgrunn og hvilken skole elevene går på, betyr også fremdeles mindre for elevers prestasjoner i Norge enn i de fleste andre land, viser undersøkelsen.

Kunnskapsløftet

Isaksen mener det ikke er hans egen innsats som kunnskapsminister de siste tre årene vi nå ser resultatene av, og gir æren til skolereformen Kunnskapsløftet, som Høyre innførte sist gang de satt i regjering på begynnelsen i 2003.

– Det er den vi begynner å se resultatene av nå, mener Isaksen. Arbeiderpartiets Marianne Aasen mener fremgangen skyldes innsats over tid fra flere regjeringer.

– Resultatene er gledelige, men Norges plass på Pisa-rangeringen er uinteressant. Det som er viktig er om vi har framgang sammenlignet med oss selv, ikke i forhold til andre land, sier Aasen til NTB.