Saken er produsert og finansiert av Senter for internasjonalisering av utdanning - Les mer
Norske forskningsmyndigheter vil gjerne ha mer utveksling av studenter mellom Japan og Norge, som et ledd i å forbedre forskningen.

Vil koble studentene nærmere forskningen

– Studentutveksling og forskning bør gå hånd i hånd, for de løfter kvaliteten på hverandre, mener forsker. 

14.6 2016 04:00

En ny snakkis brer om seg blant universitetsfolk. Ikke minst ble den påpekt da forskere fra Norge og Japan møttes til konferanse i begynnelsen av juni.

– Alle innledere nevner nå viktigheten av å trekke utdanning og studenter inn i internasjonalt forskningssamarbeid, og det er gledelig. Da blir neste spørsmål: Hvordan gjør vi dette i praksis? uttaler Anne Christine Johannessen, viserektor for internasjonalisering ved Universitetet i Bergen. 

Det finnes flere programmer som skal stimulere til økt internasjonalt samarbeid blant studenter og forskere. 

En av dem som har dratt nytte av dette, er Wojciech Jacek Miloch som er førsteamanuensis på Fysisk institutt, Universitetet i Oslo. Han har fått midler fra Utforsk-programmet for å samarbeide med Kobe-universitetet i Japan om et forskningsprosjekt. 

Å ta med studenter i forskningen

Selve forskningen handler om å finne ut mer om hva som skjer når raketter skytes opp og kolliderer med plasma i ionosfæren, som er den øverste delen av jordatmosfæren.

Men prosjektet skal også involvere studenter mer direkte i denne forskningen. 

– Målet var å involvere 20 studenter på workshopene, men interessen blant studentene var så stor at vi endte med å ta med 33. Å involvere studentene i den pågående forskningen er en grunnidé i programmet jeg er en del av, sier Miloch.

Han har fått støtte fra Utforsk-programmet, som gir støtte til faglig samarbeid innen høyere utdanning, med sikte på langsiktige relasjoner med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika.

– Vi ville knytte studentene til forskningen slik at de også kan publisere forskningsartikler. Vi har et langsiktig mål om mobilitet av studenter, ansatte og kunnskap, uttaler professor Hideyuki Usui ved Universitetet i Kobe.

Klasseromsundervisning ikke nok

Ifølge Wojciech Jacek Miloch er en av suksessfaktorene for å koble studentene tettere på forskningen å jobbe bevisst med gruppedynamikk og bygging av team fra dag én når studentene møtes. 

Et annet tips er at vanlig klasseromsundervisning ikke er nok. Jobb mest mulig tett på forskningen der den blir utført. Et tredje tips er å starte samarbeidet rolig, og bygge stein på stein.

– Vi har startet med å knytte studentene til workshopene. Slik blir studentene bedre kjent. Studentene våre tar ikke kurs og studiepoeng ennå. I stedet deltar de i helt konkret og reell forskning, sa Miloch.

Han peker også på ytterligere et suksesskriterium, nemlig at felles faglig interesse må ligge i bunn for slikt internasjonalt samarbeid.

– For å lykkes, trenger du en god partner. Jeg vet at mange akademikere tror at internasjonalt utdanningssamarbeid er vanskelig og byråkratisk. Vår erfaring er det motsatte. Og vi opplever at studentene bidrar til å løfte samarbeidet til et høyere nivå, sier Miloch.

Globale utfordringer

Utfordringen er ofte språk. Japanske studenter og akademikere er generelt gode på å lese og skrive engelsk, mens muntlig kompetanse er mer varierende, ifølge forskerne.

Dessuten er semesterne ulike i Japan og Norge, noe som krever ekstra planlegging og kreativitet.

– Studentenes ønsker og prioriteringer kan også være ulike. Japanske studenter ønsker gjerne kortere studie- eller praksisopphold utenlands, sier Miloch.

Han påpeker også at forankring av samarbeidet på ledernivå er viktig.

Ifølge statssekretær Bjørn Haugstad er vår tids mest presserende utfordringer globale, noe som påkaller mer internasjonalt samarbeid. 

– Dagens unge møter utfordringer som vi aldri før har sett. Utviklingen går fort og effektene er ukjente. I en slik situasjon trengs kunnskap. Derfor er det også avgjørende at studentene blir aktive deltakere i pågående og aktuell forskning, ikke bare passive mottakere av gammel kunnskap, uttaler statssekretæren. 

Japan blir mer internasjonalt

– Internasjonalt samarbeid gir bredere perspektiver. Dagens studenter er framtidens forskere og politikere. De trenger å utvikle et globalt sinnelag, også derfor må vi inkludere dem i internasjonalt akademisk samarbeid, sier Haugstad.

Han oppfordrer til økt norsk utdanningssamarbeid med Japan, og fremhever at Japan i løpet av de siste årene satt i gang en rekke utdanningspolitiske tiltak for å bli mer internasjonale.

– Ennå velger for få norske studenter å ta studie- eller praksisopphold i Japan. Det trengs mer studentutveksling og andre former for samarbeid innen høyere utdanning. Studenter har mye å bringe inn i forskningssamarbeid, sier statssekretæren.

Av internasjonale utdanningsprogrammer kan studenter velge blant annet mellom INTPART, Utforsk og Nordområdeprogrammet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse