Saken er produsert og finansiert av Norges Handelshøyskole - Les mer
En rekke grendeskoler er lagt ned de siste årene og engasjementet for å bevare dem har vært stort, som her ved Sandøya skole i Tvedestrand i 2010.

Skolenedleggelser førte ikke til dårligere resultater

Det er en myte at skolenedleggelser og flytting av elever til større skoler er faglig negativt for elevene, viser ny studie.

7.6 2016 04:00

Få lokalpolitiske saker vekker mer følelser og større engasjement enn nedleggelse av nærskoler.

Mange motstandere hevder at elever taper på å bli overført til større skoler når nærskolen legges ned. De mener elevene vil prestere dårligere, enten på grunn av større og uoversiktlige sosiale miljøer, uro i klassen, lang reisevei eller mindre oppmerksomhet fra lærer.

– Foreldre må gjerne være bekymret for skolenedleggelser, men skolens kjerneoppgaver blir ikke negativt rammet.

Det sier Helge Sandvig Thorsen. Han disputerte nylig for doktorgraden ved Norges Handelshøyskole (NHH). 

Thorsen har undersøkt hva som skjedde med elevene etter nedleggelse av 76 ungdomsskoler i perioden 1989 til 2009. Dette var svært små skoler i distriktene, med typisk fem elever på hvert trinn.

Funnene hans viser at de påståtte negative effektene enten er svært overdrevet eller så motvirkes de av fordeler ved større skoler, som for eksempel mer spesialisert undervisning og mer stimulerende fagmiljø for elever og lærere.

Gjør det ikke dårligere

– Resultatene viser tydelig at skolenedleggelser og flytting av elever til større skoler ikke slår negativt ut. Elevene presterer ikke dårligere når de tvinges til å begynne på en annen, større skole, sier Thorsen.


Helge Sandvig Thorsen disputerte nylig for doktorgraden ved NHH og jobber i dag i Oljedirektoratet. (Foto: NHH)

Han benytter registerdata, som inneholder ulike mål på elevenes prestasjoner i utdanningssystemet. I tillegg til standpunkt- og eksamenskarakterer fra ungdomsskolen har han undersøkt om elevene fullfører videregående skole.

Han har også sett på elevenes høyeste fullførte utdanning.

Resultatene hans viser ingen tegn til at skolenedleggelsene har uheldige konsekvenser for elevenes læring, verken på ungdomsskolen eller senere i utdanningsløpet.

Skolen har flere funksjoner enn å være en ren utdanningsinstitusjon, men ifølge Thorsen kan ikke foreldre og andre interessegrupper argumentere med at nedleggelser svekker skolens kjerneoppgaver.

Rundhåndet med gode karakterer

Thorsens studie viser et svakt fall i standpunktkarakterene til elever som rammes av skolenedleggelse, men det er ikke et signal om at overgangen til stor skole var vanskelig eller at utdanningskvaliteten er dårligere på den store skolen.

– Dette ser ut til å handle om noe helt annet. Hovedforklaringen ligger i ulik karaktersetting, sier han.

Studien hans viser at store og små skoler ikke setter karakterer likt.

Dette er i samsvar med annen forskning, og kommer til syne ved at avviket mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer er større ved små skoler. Lærere ved små skoler har en tendens til å overvurdere elevene sine. På kort sikt kan en nedleggelse derfor føre til noe svakere standpunktkarakterer for berørte elever.

– Dette kan medføre at foreldre og andre trekker feilaktige slutninger om at nedleggelsen svekker skolekvaliteten, sier Thorsen.

Bytter midt i skolegangen

En del av elevene som Thorsen har studert, måtte flytte til en ny og større skole midt i ungdomsskoletiden.

– Mange vil mene at det er spesielt ugunstig å begynne på én ungdomsskole og så flytte over til en annen. Disse elevene opplever en stor endring midt i skolegangen, en forstyrrelse som potensielt kunne ført til dårligere læring. Jeg forventet at en slik opplevelse i løpet av ungdomsskolen ville være ekstra uheldig, sier Thorsen.

Men ifølge forskeren ville nedleggelsen uansett bare rammet noen få kull og dermed vært mindre viktig for den langsiktige skolekvaliteten. 

– Nå ser vi jo at heller ikke elevene som rammes av nedleggelse i løpet av ungdomsskoletiden, opplever noen varig ulempe.

Langsiktige effekter

Det viktigste i debatten om nedleggelse av små skoler og overføring av elever til større ungdomsskoler er om utdanningskvaliteten går ned på lengre sikt.

Og det har overrasket forskeren at ulempen ikke er større. 

– Det er litt overraskende at ikke læringsutbyttet svekkes for elever som overføres til større skoler med lavere lærertetthet. Det kan være at andre faktorer drar i en annen retning, sier Thorsen.

Distriktspolitikk versus læringsutbytte

Til tross for stadig flere skolenedleggelser og massiv motstand fra flere kanter finnes det lite forskning på effektene av skolenedleggelser. Studien som Thorsen har gjort, der han ser på om læring og prestasjoner blir rammet, er i så måte noe nytt i norsk sammenheng.

– Mange skoler har blitt lagt ned det siste tiåret. Fra 2003 til i år forsvant 14 prosent av grunnskolene, de fleste barneskoler. Tendensen er færre og større skoler. Det er et aktuelt tema, men det er veldig lite forskning på hva dette har å si for læringsutbytte og resultater, sier han.

– Hva tror du denne studien kan få å si for debatten?

– Jeg tror dette kan bidra til en mer faktabasert diskusjon og fjerne noen argumenter fra debatten. Distriktspolitikk er viktig, men da må en kalle det for distriktspolitikk og ikke bruke elevenes læringsutbytte som argument for å beholde nærskolen. 

Kilde:

 Helge Sandvig Thorsen. Essays on production of knowledge capital, doktorgradsavhandling, Norges handelshøyskole, april 2016. Omtale på NHH

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Skoler i Norge

Det er 623 755 elever i grunnskolen i inneværende skoleår. Det er 4 759 flere elever enn forrige skoleår.

I 2002/03 var det 3342 grunnskoler (barne- og ungdomsskoler).

Norge har i dag 2867 grunnskoler. Dette er 19 færre enn forrige skoleår.

Kilde: Utdanningsdirektoratet