Yrkesretting synes å virke best på elever i mer tradisjonelle yrkesfagprogrammer, som elektrofag, teknikk og industriell produksjon og bygg og anlegg. (Foto: Scanpix, Jens Sølvberg)

Forskeren forteller: Mindre frafall når undervisningen oppleves nyttig

Når læreren klarer å få yrkesfagelevene til å skjønne at matematikk og engelsk er relevant for deres fremtidige yrke, er sjansen større for at de fullfører utdanningen.

Dette er ett av hovedfunnene fra prosjektet Yrkesretting og relevans i fellesfagene, som forskere fra Trøndelag Forskning og Utvikling nylig la frem. 

Forskningen vår antyder at det viktigste er å sørge for at undervisningen oppleves viktig, nyttig og relevant for eleven, ikke at den nødvendigvis er yrkesrettet. Dessuten finner vi at yrkesretting virker best for de fagene som har klare og tydelige yrker som siktemål. 

Til syvende og sist virker dette inn på frafallet. Relevant undervisning fører til mestring og dermed økt sannsynlighet for å fullføre skoleløpet. 

Både gjennomgang av tidligere forskning, spørreundersøkelser til rektorer, fellesfaglærere og elever og klasseromobservasjon ligger til grunn for våre funn. 

Vanligst med eksempler fra yrket

Yrkesretting kan bety flere ting.

Den vanligste varianten er at fellesfaglæreren bruker eksempler og oppgaver fra elevenes planlagte yrke, og at læreren viser elevene hvordan det de lærer i engelsk vil gjøre dem til bedre fagarbeidere.

Fellesprosjekter der læreren integrerer fellesfag og yrkesfag, praktiseres også, men er sjeldnere.

Tidligere forskning på yrkesretting legger stor vekt på tilrettelegging fra skoleledelsen og at yrkesretting kan organiseres i hjel. Men det er ikke først og fremst dårlig tilrettelegging fra ledelsen som hindrer lærerne i å yrkesrette, selv om det er stor variasjon mellom skolene.

Føler seg forpliktet av læreplaner

Snarere peker omtrent dobbelt så mange lærere på læreplaner og eksamensordninger som de største hindrene for yrkesrettingen.

De føler at læreplanene gir føringer som gjør det vanskelig å yrkesrette, siden elever på yrkesfag i prinsippet også skal kunne skaffe seg studiekompetanse og begynne på universitetet.

Klasseromsobservasjonen, som NTNU samfunnsforskning gjennomførte, viser også at måten elevene oppfatter yrkesrettingen på avhenger av mer grunnleggende egenskaper hos læreren.

Gode, faglig trygge klasseledere med god kontakt med elevene sine gjør undervisningen bedre ved å knytte den til yrket. Sliter læreren med å nå fram til elevene sine i utgangspunktet, kan yrkesrettingen gjøre vondt verre fordi elevene oppfatter den som rar og kunstig.

Virker best i tradisjonelle yrkesfag

Yrkesretting synes å ha størst effekt på elever i mer tradisjonelle yrkesfagprogrammer, som elektrofag, teknikk og industriell produksjon og bygg og anlegg. Bygg- og anleggselevene var også de som opplevde mest yrkesrettet matematikk og mest sammenheng mellom fellesfagene og programfagene.

Yrkesretting er en måte å vekke elevens interesse for faget på, slik at det oppleves relevant. Men da må undervisningen knyttes til noe som er viktig for eleven, og det er stor forskjell på yrkesfagelevenes faktiske yrkesplaner. 60 prosent av bygg- og anleggselevene ønsker å ta fagbrev, og dermed gir god yrkesretting relevans.

Yrket gir ikke alltid relevans

Yrkesretting i utdanninger der fagarbeideryrkene har en uklar status og flertallet planlegger å studere videre, gir ikke den sammen opplevelsen av relevans for elevene.

Derfor er det viktig å huske at det som gir mestring og motivasjon oppleves som relevant, ikke om det nødvendigvis er yrkesrettet. Kommentarene i spørreundersøkelsen viser at kloke fellesfaglærere vet dette.

Referanser:

Jon Marius V. Iversen, m.fl. Yrkesretting og relevans i fellesfagene. Hovedrapport med sammenstilling og analyser. Rapport 2014:16. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

Christian Wendelborg, m.fl. Yrkesretting og relevans i praksis. En kvalitativ studie om tilpasning av fellesfag til yrkesfaglige studieprogram. Rapport 2014. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Anne Sigrid Haugset, m.fl. Skoleledelsens tilrettelegging for yrkesretting og relevans i fellesfagene. Arbeidsnotat 2014:16. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

Anne Sigrid Haugset, m.fl. Fellesfaglærere og vg1-elevers opplevelse av yrkesretting og relevans i fellesfagene. Arbeidsnotat 2014:17. Steinkjer: Trøndelag Forskning og utvikling AS.

Powered by Labrador CMS