Uvitenskapelig skolepolitikk

Svært lite av partienes skolepolitikk er basert på forskning. I stedet foreslås mange kostbare tiltak som ifølge forskningen har liten eller ingen effekt.
11.8 2009 05:00


“Blant forslag det er bredest enighet om nå før valget er flere lærere, lengre skoledager, mer praktisk undervisning og høyere krav til lærerne. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)”

- Det er tydelig at politikerne har rådgivere som leter opp forskning etter tema, sier førsteamanuensis i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Christian W. Beck til forskning.no. 

Han mener utdanningsforskningen som brukes i Norge er grunnleggende problematisk fordi den er så lite kritisk.

- For ti år siden kunne folk ha relativ tillit til at politikere refererte forskningen balansert, men i dag ser man en helt annen måte å lese forskningsrapporter på.

- Plukker poenger

- Politikerne leser gjennom forskning og plukker ut poengene som passer deres politikk. Når politikere gir penger til forskning på skole, så blir det veldig interessestyrt. Dette gjelder all utdanningsforskning.

Beck mener den politiske bruken av forskning har ført til en bred enighet om mer skole og lengre skoledager, til tross for at forskningen viser at det ikke har noen sammenheng med flinkere elever.

- Det blir tettere sammenheng mellom politikk og forskning, og mindre klare grenser.

- Det holder ikke å basere skolepolitikk på én forskningsrapport, og før reformer bør det være et krav om minimum fem forskningsrapporter over fem år som konkluderer i samme retning.

Flere lærere

Ett av tiltakene det er bred enighet om blant partiene er høyere lærertetthet. Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti nevner dette i partiprogrammene sine. Forskningen derimot, viser at lærertettheten har liten sammenheng med hvor flinke elevene blir.

Dette tas blant annet opp i en av verdens største studier på skole og læringsresultater, Visible Learning, av John Hattie. Han skriver at av de rundt hundre studiene som er gjort på klasseromsstudier og resultater, så er det ingen som viser en sammenheng mellom de to.

- Økning av lærertettheten er det dyreste tiltaket man kan ha i skolen, og det er et av de tiltakene som har dårligst effekt, sier professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, til forskning.no.

- Ifølge folkelig logisk tenkning høres det riktig ut at flere lærere vil gi flinkere elever, men dette er ikke dokumentert i praksis. Det er en rekke andre forhold som spiller inn, og det viktigste er kvaliteten på læreren. Det er bedre å ha én god lærer enn to dårlige.

Han legger til at Norge fra før av har blant verdens høyeste lærertettheter, og mener det er et viktig poeng at elevgrupper er av en viss størrelse, fordi elever også skal ha faglig støtte av hverandre.

Beck er enig med Nordahl, og sier at det ser ut til å være veldig liten sammenheng mellom lærertetthet og opplæringsresultater, men han legger til at spørsmålet om tetthet må ses i sammenheng med hvor lang skoledagen er.

- Når skoledagen er lang blir det et stort behov for å ha voksne mennesker i skolemiljøet, fordi lærerne også er reservebarnevakter. Da er det vanskelig å være én lærer på tretti elever.

Lengre skoledager

Flere skoletimer foreslås av både Arbeiderpartiet og SV, men heller ikke dette er basert på forskning, mener Beck.

- Mer skole brukes som et tabloid slagord, mens det i virkeligheten er slik at mer skole kan gi dårligere resultater. Forskningen som er gjort på dette konkluderer med at det ikke er noen dokumentasjon på at det blir bedre resultater om antall timer i uken overstiger tyve.


“Forskning viser at det er liten sammenheng mellom flere lærere og bedre resultater i skolen. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)”

Beck sier at PISA-rangeringen viser en viss sammenheng mellom bruttonasjonalprodukt og antall timer i skolen, men at det ser ut som om man når et toppunkt et sted.

I 2006-rangeringen er det USA og Norge som har de høyeste bruttonasjonalproduktene.

- Vi og amerikanerne øker den samlede skoletiden samtidig som resultatene går ned. Man kan lure på hvorfor man holder på med dette.

Beck sier at hans hypotese er at politikerne, ved å ha lengre skoledager, prøver å mobilisere foreldre og få de ut i arbeidslivet.

- I tillegg finnes det en masse yrkesgrupper som er knyttet til skolen som har interesse av mer skole, sier Beck.

- Svært liten sammenheng

Professor Nordahl forteller om en studie han var med på som så på sammenhenger mellom PISA-rangering og antall timer i den obligatoriske skolen.

- Her fant vi svært svake sammenhenger. Hva som foregår i timen er mer avgjørende, og kvaliteten på lærerne er langt viktigere enn antall timer.

Han forteller at studien ble gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og ble levert dit da den var ferdig. Til tross for det noe oppsiktsvekkende resultatet var ikke departementet interessert i å offentliggjøre studien.

Mindre teori, mer praksis

Frp, Venstre, SP, Krf og SV forfekter i ulik grad å legge mer vekt på praktisk orientert opplæring og mindre teori, særlig i de yrkesfaglige retningene i den videregående skolen.

Dette er både Beck og Nordahl positive til, men minner om at det ikke er så enkelt som det høres ut.

- Saken er at pedagoger og staten i hundre år har prøvd å inkludere praktisk kunnskap inn i undervisning på skolen, men de har aldri lykkes.

- Det ser ut som om skolesituasjonen er uforenlig med praktisk undervisning. Skal man få til dette må man bryte ut av dagens skoleinstitusjon, og organisere utdanningen opp mot arbeidslivet, sier Beck.

Han mener sammenhengen mellom teori og praksis stopper opp, og sier problemet er en konsekvens av den moderne skolesituasjonen og kravene til byråkratisert masseutdanning.

- Veldig mye praktisk undervisning ender opp på A4 ark og powerpoint-presentasjoner, og det skrevne ord får hovedfokus. Skal man ha praktisk orienterte mestere som viser hvordan arbeid skal gjøres må man ut av skolen.

- Kunstig skille

Nordahl mener også at vi i stor grad har mistet forståelsen av sammenhengen mellom teori og praksis.

- I norsk skole har vi lenge hatt et kunstig skille mellom teori og praksis. I tillegg har teorifagene på mange måter blitt mer teoretiske, og det har de praktiske fagene også.

Han legger til at det ikke finnes så mye forskning på fordelingen av praktisk og teoretisk rettet undervisning, men mener det er grunn til å tro at det å øke den praktiske tilnærmingen kan øke motivasjonen.

- Uansett er det viktig å prøve ut noe for å få færre elever til å slutte og folk i arbeid. Dette satses det for lite på, sier Nordahl.


“Fremskrittspartiet og Venstre foreslår at elevene skal være med på å evaluere lærerne sine. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)”

Evaluering og frihet

Frp og Venstre er enige om at elever bør få evaluere lærerne sine, men Nordahl mener dette er problematisk.

- Det er behov for tilbakemeldinger til lærere, men de har behov for tilbakemeldinger fra folk som kan mye om læreryrket. Det trenger lærere. Det er ikke elever og foreldre som kan dette, sier han.

I tillegg er det flere av partiene som vil gi lærerne mer frihet til å kunne velge de undervisningsmetodene de synes fungerer best.

Dette støttes blant annet av Høyre og Senterpartiet. I følge Nordahl finnes det ingen forskning som viser at større frihet fører til bedre læringsutbytte.

- Vi har i dag veldig stor lokal frihet. Læreplanen er målbasert og ikke innholdsbasert. Hvordan det skal bli enda større valgfrihet forstår jeg ikke.

Han sier prinsippet om metodefrihet hos læreren er veldig sterkt her i landet, men at det fører til at mange lærere anvender metoder som ikke gir bedre resultater.

- Det bør heller stilles krav til at metodene som anvendes skal være forskningsbaserte.

Høyere krav og mer lønn

Å øke minimumskravene til lærerutdanning er et tiltak som støttes av Venstre, som vil at lærere skal ha bedre karakter enn 4 i norsk og matte fra videregående skole samt krav om 60 studiepoeng i de fag man underviser i.

Det støttes også av Senterpartiet, som krever minst 4 i norsk, matte og engelsk for å komme inn på lærerskole. Det er i dag krav om karakteren 3 i norsk og matematikk for å komme inn på allmennlærerutdanningen.

Nordahl er både positiv og skeptisk til slike krav.

- Det er nok bra med konkrete krav. Kravet om 3 har hjulpet, og kvaliteten på studentene blir bedre, men her er det viktig å se på situasjonen. Vi klarer fortsatt ikke å utdanne nok lærere.

- Enda høyere krav kan føre til at vi ikke får fylt studieplassene.

Han er også positiv til økonomiske incentiver for lærere. Høyre foreslår individuell avlønning av lærere slik at de beste får mer lønn, Venstre foreslår høyere lønn til lærere med mastergrad, mens SV rett og slett vil ha bedre lønn og arbeidsforhold for alle lærere.

- Forslag om økonomiske incentiver kan bidra, men da må samfunnet også være innstilt på å lønne lærerne bedre, sier Nordahl.

Referanser:

John Hattie, Visible Learning: A Synthesis of Over 800 Meta-analyses Relating to Achievement, Taylor & Francis, 2009

Christian W. Beck, Etter pisa 2006: er skolens storhetstid over?, foredrag Studentersamfunnet UiO upopaften 14. april 2008

Les mer om partienes skolepolitikk:

Venstre, Høyre, FrP, SV, KrF, SP, AP

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om PISA-undersøkelsen

Programme for International Student Assessment (PISA) er en undersøkelse av skolesystemene i ulike land som drives av
Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD).

PISA-undersøkelsene startet i 2000, med hovedfokus på lesing.

Undersøkelsen fra 2003 så på matematikk, mens den siste fra 2006 tok for seg naturfag.

I undersøkelsene blir norske 15-åringer sammenliknet med jevnaldrende elever i andre OECD-land.

Undersøkelsen gjennomføres ved en to timers faglig test med oppgaver fra fagområdene matematikk, lesing og naturfag, et spørreskjema med spørsmål om blant annet familiebakgrunn, holdninger, læringsstrategier og læringsmiljø.

I tillegg gjøres en spørreundersøkelse av skolens ledelse.

Den norske PISA-undersøkelsen er finansiert av Utdanningsdirektoratet, og en forskningsgruppe ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universittet i Oslo har ansvaret for gjennomføringen.

I PISA 2006 deltok 57 land, hvorav 30 er OECD-medlemmer. Rundt 400 000 elever var med.

I PISA 2006-undersøkelsen kom Norge godt under OECD-gjennomsnittet og var dårligst av alle de nordiske landene i naturfag.

Vi ligger også under OECD-gjennomsnittet i lesing og matematikk, og Finland er suverent best.

Kilde: pisa.no