Forskeren forteller: Når lesing skal læres

Det stilles tydelige krav til lesing i dagens skole. Marit Aas valgte å studere hva som skjer når leseekspertene kommer inn i skolen. Her forteller hun om sitt arbeid.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Marit Aas

førstelektor ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo.

Disputerte for doktorgraden 19. juni 2009 med avhandlingen: Diskusjonens kraft. En longitudinell studie av et skoleutviklingsprosjekt der leseeksperter/forskere støtter rektorer og lærere ved sju skoler i utvikling av skolens leseundervisning.

Kulturell-historisk aktivitetsteori utgjør avhandlingens teoretiske rammeverk.

Hjemmeside

Mitt doktorgradsstudie undersøker hva som skjer når leseeksperter / forskere støtter sju skoler i deres arbeid med å utvikle skolens leseundervisning.

Rammen for den skoleutvikling som studeres, er en nasjonal strategiplan for lesing.

Studien tar for seg lesing og leseundervisning, og involverer spørsmål om læring og utvikling på et systemnivå. Gjennom fellessamlinger og skolesamtaler introduseres aktørene for nye metoder og ideer.

Ved å følge diskusjoner i prosjektets fellessamlinger og i prosjektgruppene på den enkelte skole, ser jeg på hva som skjer når skoler introduseres for nye metoder og idéer, teoretiske og praksisbaserte, hvorfor eller hvorfor ikke metoder og idéer settes i spill, og hvilke forhold som avgjør at snakket om lesing ender i ny praksis på klasse- eller skolenivå.

Krav om resultater

Jeg valgte dette temaet for min forskning fordi et av de tydeligste resultatkravene i dagens skole er rettet mot lesing.

Som del av den nasjonale strategiplanene Gi rom for lesing er små og store lokale prosjekter iverksatt for å øke elevenes leseferdigheter og leseglede. Avhandlingen min tar for seg et av disse utviklingsprosjektene.

En personlig begrunnelse for temavalget er knyttet til egen erfaring med leseopplæring på ulike nivåer i utdanningssystemet.

Alt henger sammen med alt

Prosjektet mitt viser at utvikling av kollektiv kunnskap i skolen kan skje ved at rektor og lærere deler praksiserfaringer i eget personale og/eller i møte med andre skoler, ved individuell etterutdanning av en gruppe lærere, og i møte med eksterne aktører som utfordrer skolens lesepraksis.

Det profesjonelle læringsfellesskapet framstår som en avgjørende arena for drøfting av hvordan de faglige utviklingsoppgavene kan håndteres innenfor en ny organisasjonspraksis.

Studien min har bidratt til å dokumentere hvor kompleks kollektiv aktivitet er, hvordan spenninger utgjør både en drivkraft og en hindring i utviklingsarbeid, og hvordan “alt henger sammen med alt”.

Forandringer av skolens lesepraksis må forstås i relasjon til skolens helhetlige virksomhet.

Forskningsbasert kunnskap i skolen

Avhandlingen er skrevet innenfor fagområdet pedagogikk og skoleutvikling, og arbeidet er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo.

Lang erfaring som lærer og skoleleder skapte en interesse for å studere skolefeltet.

Gjennom arbeidet i faggruppa for utdanningsledelse har jeg fått anledning til å være med på å utvikle masterprogrammet i utdanningsledelse ved ILS og ser behovet for mer forskningsbasert kunnskap om læring og ledelse i skolen.

Powered by Labrador CMS