Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for skog og landskap - Les mer

Trebeskyttelse uten kjemikalier

Forsker tester nå ut en ny, miljøvennlig metode for trebeskyttelse. Den innebærer ingen bruk av kjemikalier, og skal være helt ufarlig for mennesker og dyr.
1.2 2010 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Forskerne Andreas Treu og Erik Larnøy ved Skog og landskap, tester ut en ny, miljøvennlig metode for trebeskyttelse.

Metoden er basert på elektropulsteknologi. Den innebærer ingen bruk av kjemikalier, gir ingen negative miljøpåvirkninger, og er helt ufarlig for mennesker og dyr.

Forbruket av energi er minimalt og kan gjerne forsynes ved bruk av sol- eller vindkraft lokalt på stedet. I teorien kan denne metoden erstatte de eksisterende trebeskyttelsesmidler på de fleste områder.

Trebeskyttelse er ikke noe nytt

Siden mennesket begynte å bruke tre som råstoff for konstruksjoner har ønsket om bestandighet og holdbarhet vært til stede.

Den eldste formen for trebeskyttelse er antakelig å svi treet, slik at det får et utvendig lag av forkullet tre som ulike nedbrytere ikke spiser. For eksempel ble Artemistempelet i Efesos (bygget cirka 550 f.Kr.) bygget på svidde pæler.

Fra 1900 tallet startet man å beskytte tre med kreosot og arsenikk, og fram til 2002 har bruken av trebeskyttelsesmidler av arsenikk, kobber og krom blitt brukt i Europa.

Trebeskyttelse i dag

– Med unntak av kobber, er alle tungmetallene fjernet i dag, sier forsker Erik Larnøy.

– Men kobber er ikke like effektivt fiksert som andre kobberbaserte trebeskytelsesmidler som også inneholder krom. Mengden må derfor økes for å oppnå samme effekt. Dette gir nye miljøfarer, både med tanke på utvasking og avfallshåndtering, fortsetter han.

Det har lenge vært et ønske fra de norske myndighetene å redusere bruken av kobber.

– For å opprettholde dagens bruk av tre er det viktig å finne nye løsninger som ikke gir negative miljøkonsekvenser, som for eksempel høyt energiforbruk ved produksjon, utlekking av kjemikalier eller avfallproblematikk, sier kollega og forsker Andreas Treu.

Han fortsetter:

– Vi vil øke bruk av tre. Trebaserte produkter bidrar til å redusere klimagassutslipp, både ved å lagre karbon, ved å erstatte produkter som krever mye fossil energi ved produksjon og ved at det benyttes som fornybar energi.

Elektropulsteknologi som trebeskyttelse


Kjellersopp (Coniophora puteana) vokser og trives på den ubehandlete furuprøven (til høyre). (Foto: Andreas Treu)

Forskerne Treu og Larnøy har jobbet lenge med ulike alternative metoder for trebeskyttelse, etter at forbud mot arsenikk og krom ble innført i 2002.

Elektropulsteknologi er en metode som ser lovende ut, og som Skog og landskap har søkt patent på.

Elektropulsmetoden er like enkel som den er genial. Treu forteller ivrig:

– Alt av tremateriale som skal stå utendørs kan i teorien beskyttes ved hjelp av elektropulsmetoden.

– Når treproduktet blir vått vil mikroorganismer som sopp angripe trevirket. Samtidig, når elektropulsteknologien er installert, vil det fuktige trematerialet begynne å lede strøm, sier han.

Dette selvregulerende systemet forbruker minimalt med strøm og kan for eksempel drives med et solcellepanel.

– Flere laboratorieforsøk har vist at elektropulsteknologien forhindrer at sopp bryter ned treprøvene, mens de ubehandlete kontrollprøvene blir nedbrutt, fortsetter Larnøy.

I samarbeid med Miljøteknologi AS, skal Treu og Larnøy nå i gang med å teste flere treslag, sopptyper og størrelser av treprodukter, både i laboratorietester og i tester i felt. Kledning på hus er et eksempel på felttest.

Økonomisk fordel

Impregneringsmarkedet i Europa er per i dag avhengig av å bruke lettimpregnerbare treslag, som furu og bøk. Ved bruk av elektropulsteknologi vil dette ikke ha noen betydning.

Man kan bruke for eksempel gran, som gir et større markedsføringspotensial.

Nåværende miljøvennlige alternativer til tradisjonelle trebeskyttelsesmidler, såkalt tremodifisering, medfører ofte et høyt kjemikalieopptak, kostbare og energikrevende prosesser, og forhøyede priser på nivå med importert tropisk tømmer.

Elektropulsteknologien har meget lave vedlikeholdskostnader, men krever noen investeringer.

Anvendelse på mange områder

– Hvis teknologien viser seg å fungere slik vi håper, kan trevirke beskyttet med elektropulsteknologi i de fleste tilfeller erstatte impregnert tre, mener Larnøy.

Og typiske innsatsområder for impregnert tre er mange – han nevner terrasser, konstruksjonsvirke, kledninger, lekeplasser, støyskjermer, autovern, telefonmaster og kaianlegg.

– I tillegg vil teknologien kunne brukes til å beskytte vinduer og dører av tre, avslutter Larnøy.

– Denne teknologien vil kunne monteres på eksisterende konstruksjoner, som verneverdige bygninger og kirker, og installeres i nybygg, avslutter Treu.

––––—

Les også Erik Larnøys blogg på forskning.no

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse