Trebeskyttelse som skåner miljøet

En mer miljøvennlig impregnering for tre, kalt furfurylering, kan være et godt alternativ til de mest brukte og mer forurensende midlene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Stig Lande i laboratoriet der impregneringen foregår. (Foto: Gry Alfredsen, Skog og landskap)"

Miljøhensyn har gjort at forskningsinnsatsen på alternativer til tradisjonell trebeskyttelse og bruk av tropisk tømmer, er økt de siste årene.

Forskning ved Skog og landskap og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) viser at det i dag finnes et godt alternativ.

Stig Lande har forsket på hvordan behandlingen, som kalles furfurylering, påvirker trematerialer av furu. Fredag 27. juni forsvarer han sin doktograd ved UMB.

- De mest brukte impregneringsmidlene som CCA (kobber, krom, arsén) og kreosot er forbudt eller vesentlig begrenset i en rekke land. Det er viktig å finne et alternativ som fungerer like godt og som er mindre belastende for miljøet, forklarer Lande om bakgrunnen for forskningsprosjektet.

Furfurylering

Furfurylering er en todelt prosess hvor trevirket først blir impregnert med furfurylalkohol og katalysator, deretter skjer behandlingen ved oppvarming.

Denne metoden har vært kjent siden tidlig på 1950-tallet, men det er først de siste ti årene metoden har vært brukt kommersielt.

Forskningen til Lande har bidratt til økt forståelse for metoden og dens mulighet for å forbedre trevirket.

Ikke giftig

Økotoksiske tester av furfurylert tre viser at dette stoffet ikke er giftig, og omfattes ikke av EUs biociddirektiv.

Bestandigheten til furfurylert trevirke skyldes ikke at det inneholder aktive giftstoffer, men at materialet er biologisk inaktivt.

- Furfurylert trevirke har forbedrede egenskaper og er mindre miljøbelastende og kontroversielt enn mange andre bygningsmaterialer, som for eksempel impregnert trelast og truede tropiske treslag.

- Forsøkene viser at furfurylert trevirke med middels eller høyt behandlingsnivå kan være mer råtebestandig enn tre behandlet med CCA.

- Felttester bekrefter at furfurylert trevirke har et potensial for god råtebestandighet også ved jordkontakt. Testene viste at slik behandling av furu klarte seg bedre enn CCA-behandlet virke i flere ulike jordtyper, sier Lande.

Videre undersøkelser viste at tre behandlet med furfurylalkohol også var mer motstandsdyktig mot termitter og marine borere.

Ikke bare den biologiske bestandigheten ble forbedret, men behandlingen påvirket også de fysiske og mekaniske egenskapene. Med middels behandlingsnivå ble svelling og krymping av trevirke betydelig redusert.

Variasjoner i impregnerbarhet

- Tre er et heterogent materiale, og vi har funnet store variasjoner i furuas impregnerbarhet.

- Dette er viktig kunnskap som kan gjøre industrien mer bevisst i valg av råmateriale.

- For at furfurylering skal kunne bli en kommersiell suksess, må de gode resultatene fra laboratoriet og felt repeteres og kontrolleres i et industrielt miljø, avslutter Lande.

Stig Lande er stipendiat ved Skog og landskap, men har sin faste stilling som forsker ved Kebony ASA. Veiledere for Landes arbeid har vært professor Olav Høibø, UMB og forsker Gry Alfredsen, Skog og landskap.
 

Powered by Labrador CMS