Kartlegger urbant friluftsliv

Bruken av bynære skogsområder øker, mens reguleringen av byskogene er tilfeldig. Nå skal bruken av Nordmarka dybdeundersøkes.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskning om friluftsliv

Prosjektet Utprøving og tilpasning av planleggingsmetoder for friluftsliv i bynær skogsnatur finansieres av Miljø 2015, tema: Land.

Prosjektleder: forsker Vegard Gundersen

I dag finnes ingen planverktøy for hvordan man skal legge til rette for friluftsliv nær byer og tettsteder.

Dette til tross for at over 80 prosent av Norges befolkning bor i slike områder, og mange er flittige brukere av marka i nærområdet.

Med hjelp fra Oslos befolkning skal forskerne utvikle landets første naturmanual for byer og tettsteder.

Tilfeldighetene rår

Skogsnaturen rundt byene våre brukes over 200 ganger mer intensivt enn annen skog. Mer enn noen gang fokuseres det på de helsemessige effektene av friluftsliv. Men bruken av byskogene har til nå vært preget av tilfeldigheter.

– Vi trenger et system til bruk for planleggere som ønsker å legge til rette for bruken av bynær natur, sier prosjektleder Vegard Gundersen ved Norsk institutt for skog og landskap.

– På Miljø 2015s konferanse Forskning for en bedre miljøforvaltning 18.–19. november presenterte han det nystartede prosjektet Utprøving og tilpasning av planleggingsmetoder for friluftsliv i bynær skogsnatur.

Flere grupper og nye aktiviteter

– Friluftslivet er i endring. Tidligere var det ønsket om stillhet og ro langs en enkel sti som var viktig for folk. I dag er tradisjonelle friluftsaktiviteter erstattet av nye, mer actionpregete aktiviteter.

– Også spennvidden blant de som ferdes i naturen, er større enn for bare noen tiår siden, påpeker Gundersen og viser til de stadig tilbakevendende diskusjonene mellom syklister og fotgjengere i marka.

– Dette er et godt eksempel på hvilke konflikter som kan oppstå. Noen ønsker naturen som den er, andre ønsker en sterkere form for tilrettelegging, sier Gundersen som er opptatt av at bybefolkningen også skal være med på å evaluere det nye planverktøyet.

Befolkningen må involveres

– Det er viktig at vi kommer fram til løsninger som er fundert på befolkningens virkelige behov, og at alle brukergrupper blir hørt. For eksempel er vi opptatt av å få med innvandrere i undersøkelsen.

– Det er også viktig at planutkastene vi kommer fram til, blir evaluert av befolkningen, påpeker Vegard Gundersen.

Når forskerne har gått i dybden i sin egen hovedstad, vil de se på hvordan andre land har arbeidet med tilsvarende spørsmål. Målet er at prosjektet vil resultere i et praktisk verktøy til bruk for planleggere i byer og tettsteder over hele landet.

Lenker:

Norsk institutt for skog og landskap

Forskningsrådet: Miljø 2015

Powered by Labrador CMS