Fant mumifisert skog i Arktis

Mumifiserte trestokker funnet i den arktiske delen av Canada er minst to millioner år gamle.
11.1 2011 05:00


Ellesmere Island i Canda er i dag preget av arktisk klima og vegetasjon. Her er det funnet mumifiserte rester av en flere millioner år gammel skog. (Foto: Joel Barker/Ohio State University)

Det er lite som minner om skog i de arktiske omgivelsene i Canadas nordligste nasjonalpark på Ellesmere Island.

Øya ligger lengst nord i Canada og nord for Nordvestpassasjen der Roald Amundsen tok seg fram gjennom isen med ”Gjøa”.

Funn av mumifiserte trær vitner imidlertid om at klimaet en gang har vært helt annerledes. Der det i dag er moskus og krypende vier som dominerer, har det en gang vokst store trær.

Fant trestokker

Forsker Joel Barker ved Ohio State University i USA var for to år siden bedt om å se på et oppsiktsvekkende funn – trestokker var sett stikkende ut av en gjørmepøl i nærheten av en isbre.

Han fastslo at funnet er rester av en forhistorisk skog, og at de må være mellom to og åtte millioner år gamle.

Oppdagelsen ble først gjort av en av de ansatte i nasjonalparken.

Trærne er antagelig bevart ved at de er dekket av masse fra et jordskred og deretter mumifisert. Det ble funnet både stammer, trekroner og røtter i en salig røre.

Nå har de altså kommet til syne igjen etter flere millioner år.

… og løv

Tilbake samme sted i fjor sommer fant Barker dessuten tørre blader, like godt bevart som om de skulle vært falt samme høst.

- Bladene ser langt på vei ut som noe man kan finne dersom man går en tur i Ohio om høsten, sier Barker i en artikkel på hjemmesidene til University of Alaska Fairbanks.

Den arktiske delen av Canada var et varmt og skogbevokst sted i mellom 55 og 14 millioner år siden. For 11 millioner år siden ble klimaet gradvis kjøligere, tror forskerne.


En sammenfiltret masse av trær er kommet til syne. Trærne er to til åtte millioner år gamle. (Foto: Joel Barker/Ohio State University)

Kjempet mot klimaet

Forskerne antar at dette var en skog på vikende front, og at trærne markerte nordgrensen for utbredelsen.

- Artsmangfoldet er ganske lavt. Vi finner furu, gran, bjørk og lerk. Dette var et økosystem i tilbakegang, som strevde med å greie seg i dette miljøet, sier Barker i artikkelen.

Årringene viser at trærne slet i et klima som ble kaldere. Det er også gjort pollenstudier i området, som bekrefter at artsmangfoldet var begrenset.

- Interessant

- Dette er virkelig et interessant funn, sier avdelingsdirektør Øystein Nordgulen ved Norges geologiske undersøkelse.

Nordgulen sier at et jordskred er en logisk forklaring på at trærne har blitt mumifisert.

- Man må være i den heldige situasjon at det begraves før det går i forråtning, sier han.

Med minimalt med vann og oksygen til stede, kan veden bli nærmest frysetørret i det arktiske klimaet.

I tillegg til flaks når treet begraves, må man også være heldig å finne det igjen, påpeker Nordgulen. Det kan ligge mye nedgravd i løsmasser som vi aldri får se.


I sommer ble det funnet godt bevarte, mumifiserte blader fra den utdødde skogen. (Foto: Joel Barker/Ohio State University)

Fossiler

Professor Hans Arne Nakrem ved Naturhistorisk museum i Oslo kjenner ikke til lignende funn, men sier at det er en god illustrasjon på hvordan klimaet på jorda har endret seg.

Selve måten trærne har blitt bevart på er ikke i seg selv oppsiktsvekkende.

- Dette er jo hovedmåten dannelsen av fossiler av planter og dyr skjer på, sier han.

Man antar et flere slike funn kan bli gjort med et varmere klima i Nord-Amerika.

Det skal ikke være enestående å finne mumifiserte trær, men det er unikt å finne dem så langt nord. For forskerne er det detaljert øyeblikksbilde i forhold til hva som skjer med økosystemer når klimaet endrer seg.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

Et endret klima gjør det ekstra utfordrende å vite hvilke grantrær som vil vokse og trives om 80–100 år.

Det er betraktelig mindre lav og mose i plantefelt med sitkagran enn i felt med vanlig gran. Heldigvis kan mye bli bedre med tynning.