Et hus i skogkanten i Kibaale-distriktet i Uganda. Fra en av landsbyene der forskere testet om det lønner seg å betale skogeiere for å la være å hugge ned trærne.

Betaling hindret hogst i Uganda

Forskere mener tiltaket betaler dobbelt så mye tilbake i det store klimaregnskapet.

22.7 2017 04:00

121 skognære landsbyer i distriktene Hoima og Kibaale vest i Uganda var med i eksperimentet som denne uka ble publisert i tidsskriftet Science.

I halvparten av dem fikk private skogeiere tilbud om penger for å la trærne sine stå. Den andre halvparten fikk være i fred for forskernes tilbud.


Forskerne samler informasjon fra en skogeier. (Foto: Ellen Moscoe)

I to år fulgte forskerne med på detaljerte satellittbilder for å se etter endringer i tretoppene.

– I landsbyene som ikke var med i programmet, forsvant ni prosent av tredekket, sier Seema Jayachandran fra Northwestern University i Chicago.

– I landsbyene som var med i programmet forsvant bare 4–5 prosent av trærne, sier hun i en pressemelding.

Dobbelt så mye tilbake

Skogeiere i de utvalgte landsbyene bestemte selv om de ville være på ordningen. De som sa ja, ble ikke straffet hvis de ikke fullførte. Men de fikk selvfølgelig ikke belønningen på 70 000 ugandiske shilling per år.

Det tilsvarer omtrent 170 norske kroner etter valutakursene i 2012. Prosjektet ble gjennomført fra 2011 til 2013. Ifølge forskerne skulle dette være nok til at de ikke led økonomiske tap ved å la trærne stå.

Hva betyr så dette i det store klimaregnskapet? Dette er selvfølgelig ikke et enkelt regnestykke, og Jayachandran og Co. har brukt økonomiske modeller som andre forskere har laget for å finne svaret.


Deltakerne i forskningsprosjektet mottar belønning for å bevare trærne. (Foto: Chimpanzee Sanctuary and Wildlife Conservation Trust)

– Fordelen viste seg å være mer enn dobbelt så stor som det programmet kostet, sier Jayachandran og påpeker at mange andre miljøtiltak betaler mindre tilbake enn det det koster å gjennomføre dem.

Selv om skogeierne tok igjen det tapte ved å hogge ned ekstra mye når de perioden med belønning var unnagjort, mener forskerne at vinninga går mer enn opp i spinninga.

Advarer mot å generalisere

Professor Tor A. Benjaminsen advarer mot å bruke ett prosjekt som en modell for hele Afrika. Han har ikke lest akkurat denne studien, men uttaler seg på generelt grunnlag.

– Folk på landsbygda i Afrika har usikre rettigheter til jord og naturressurser, sier han i en e-post til forskning.no.

Vi har tidligere skrevet et annet klimatiltak i Uganda der myndighetene tok pengene mens folk som bodde i området som skulle bevares, ble fordrevet. Det kan du lese mer om her: Flere tusen ugandere ble jaget fra sine hjem da skogen skulle bevares.

Folks rettigheter til skogen er en viktig betingelse for at det skal fungere å betale skogeiere for å la skogen stå, påpeker Benjaminsen. En annen viktig forutsetning er at de får bedre betalt for vern enn de får ved å hugge den.

Det siste mener altså forskerne bak den nye studien at de har oppnådd.

– Lokalt eierskap må anerkjennes og formaliseres før en slik tilnærming har noe for seg, sier Benjaminsen.

– Uten en slik formalisering vil betaling for å la være å hugge skog forbli en drøm som mer hører hjemme i økonomenes modeller enn i virkelighetens verden, sier han.

Referanse:

Jayachandran mfl: Cash for carbon: A randomized trial of payments for ecosystem services to reduce deforestation. Science, juli 2017, doi: 10.1126/science.aan0568.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.