Foretrekker skog uten død

Død ved og morkne trær er viktige for det biologiske mangfoldet i skogen, men turgåere opplever det som rot - men med litt økologikunnskap lemper de på skjønnhetskravet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Naturskog med liggende død ved. Deltakerne i en spørreundersøkelse fikk fire ulike tekster til bildet, og innholdet i teksten hadde betydning for hvor godt de likte bildet. (Foto: Vegard Gundersen, NINA)

Elementer som død ved, trær i sluttfasen av livet og endring av vegetasjon etter skogbrann er viktige for biologisk mangfold i skogen, og de er godt synlige for turgåere.

Flere tidligere undersøkelser fra Nord-Amerika, Sverige og Finland tyder imidlertid på at skog med stort biologisk mangfold som følge av fri skogutvikling og naturlig skogdynamikk ofte oppleves som rotete og ufremkommelig.

Døde trær og viltvoksende lav i skjønn forening står i grell kontrast til idealet om farbare, lysåpne grønne skoger.

Ifølge forsker Vegard Gundersen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppfatter også nordmenn død ved som rot.

Hva synes vi er en vakker skog?

– Død ved oppfattes gjerne som et forstyrrende element i skogen. Økologisk god skog oppleves ikke nødvendigvis som bra blant aktive turgjengere, sier han.

Sammen med NINA-kollega Erik Stange og forskere fra Norskog og UMB, har han gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse der de stilte spørsmål ved våre skjønnhetsbegreper knyttet til skog.

– Imidlertid ser vi at folk i større grad er villige til å akseptere rot og døde trær hvis de får økt kunnskap om hvorfor det er viktig å bevare og gjenskape slike skogstrukturer, forteller forskerne.

Bilder av skog

I undersøkelsen vurderte 2700 personer 24 ulike bilder av skog. De ble bedt om å angi hvor godt de likte skogen på hvert bilde.

Bildene viste ulike barskogmotiver, med og uten bildetekst. Bildeteksten var enten knyttet til økologi, til skogeiers privatøkonomi eller begge deler. Noen ble også presentert for bilder der død ved var retusjert bort, mens de øvrige fikk se originalene.

– Sammenlignet med andre strukturer i skogen, som store trær, lauvtrær, rike vegetasjonstyper, trær med hengelav og edellauvskog, har elementet død ved av store dimensjoner lav preferanseverdi blant respondentene.

– Når den døde veden ble fjernet fra bildet, fikk bildene høyere preferanseverdi enn når den var tilstede, forklarer Gundersen.

Retusjerte bilder av urskogsmiljø der død ved var manipulert bort, ble bedre likt enn originalene. (Se originalen under) (Foto: Vegard Gundersen, NINA)

...og slik så det egentlig ut. (Foto: Vegard Gundersen, NINA)

Men også noen av bildene av døde trær fikk høy preferanseverdi, noe forskerne relaterer til skogens tetthet.

– Sikten øker gjerne med alderen på skogen. Så vi ser en tendens til at død ved, gjerne sterkt nedbrutt i gammel skog, er bedre likt enn fersk død ved i yngre skog.

– Det er tydelig at situasjonen, altså skogsmiljøet som den døde veden finnes i, er viktig for hvor godt publikum liker skogen, forteller Gundersen.

Kunnskap forskjønner

Det viste seg imidlertid at bilder av barskog i biologisk viktige områder ble bedre likt når de var forsynt med tekster relatert til økologi enn når de ikke var forsynt med tekst.

Det samme gjaldt bilder forsynt med tekst relatert til skogeiers økonomi i tillegg til den økologiske teksten. Skogeiers økonomi alene hadde ingen beviselig effekt på de spurtes preferanser.

– Dette er nyttig kunnskap å ta med seg, og er spesielt aktuelt knyttet til mye besøkte skogområder rundt byer, tettsteder og hyttefelt, og ved viktige turistmål.

– Det kunne jo ha gjort forvaltningen enklere hvis det var slik at elementene som fremmer biomangfold i skogen også var vakre, avslutter Gundersen.

Referanse:

Gundersen m.fl.: Opplevelsesverdier i skog – Effekter av økologisk og økonomisk informasjon, NINA Rapport 739, 2011.

Powered by Labrador CMS