Dendrokronologi heter fagdisiplinen hvor man studerer årringer på trær, og dendrokronologi kan brukes på flere måter.

Ifølge barnelærdommen kan du se hvor gammelt treet er ved å telle årringene på trestammen idet du hogger det. Men mønsteret som årringene danner kan også fortelle hvilket år tømmeret til et gammelt tømmerhus er hogd - om så huset ble bygd for 1 500 år siden.

Et klart mønster

Årringene i bartrær fra et geografisk område vil danne et bestemt vekstmønster. En sommer som er varmere enn gjennomsnittet vil gi en bred årring, mens en sommer som er kaldere enn normalt gir en smal årring.

Årringene hos bartrær er så tydelige at når man lager grafiske kurver på grunnlag av mønsteret, kan man se at kurvene fra trær som har vokst i samme område er helt sammenfallende.

Lager sammenligningsgrunnlag

Ved å studere årringmateriale fra flere tidsrom som delvis overlapper hverandre, er det mulig å danne en sammenhengende årringkronologi som går svært langt tilbake i tid.

Terje Thun ved Institutt for biologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har i sitt doktorgradsarbeid bygd opp referansekronologier av slike årringmønstre for forskjellige regioner i Norge.

- I Trøndelag har vi datert treet i en tømmerkonstruksjon helt tilbake til år 551, forteller Thun.

Han har vært med på å datere over tusen prøver fra arkeologiske utgravninger i tillegg til rundt 500 stående hus - deriblant flere stavkirker - omkring i Norge.

I arbeidet med å lage referansekronologier har Thun konsentrert seg om områdene rundt byene Bergen, Trondheim og Oslo fordi det der har vært god tilgang på gammelt tømmermateriale. Det er også mange gamle stående tømmerkonstruksjoner i disse regionene.

Kronologiene er basert på både nylig felte trær, stående bygninger og arkeologisk materiale.

Har lange kronologier

I Trøndelag er det i første omgang etablert en kronologi for furu som går tilbake til år 1312, men denne er forlenget til år 551 ved å bruke materiale fra arkeologiske utgravninger. For gran finnes det en kronologi som strekker seg tilbake til 1351.

For området rundt Bergen strekker den sammenhengende kronologien for furu seg tilbake til 882. Men den ble forlenget til år 765 da Urnes stavkirke ble undersøkt.

I Oslo kommer en del av materialet fra utgravninger i Gamlebyen. Det gjør det mulig å lage en sammenhengende kronologi tilbake til år 871.

Disse kronologiene kan nå brukes til nøyaktig datering av gammelt tremateriale og gamle trebygninger i de forskjellige regionene så langt tilbake som referanseseriene rekker.

De kan også gi noe informasjon om klimaet, særlig sommertemperaturene, på grunnlag av bredden på årringene.

10 000 år gammel eik

Lenger sør i Europa har forskere datert tre som er 10 000 år gammelt ved hjelp av denne metoden. Der brukes gjerne årringstudier av eik, mens man i de nordiske landene stort sett har brukt gran og furu som byggematerialer.