Saken er produsert og finansiert av International Research Institute of Stavanger (IRIS) - Les mer

Oljeleting kan true koraller

Leting etter olje når stadig flere uberørte havområder hvor sensitive korallarter har slått seg ned for lenge siden.  
6.4 2009 05:00

- Dette er en del av vår arv og vi trenger mer kunnskap om konsekvensene av denne utviklingen, sier Thierry Baussant, seniorforsker ved IRIS.


Grener av oransje og hvitt Lophelia pertusa for testing.

IRIS har i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet og Høgskolen i Bodø startet et prosjekt som søker å gi svar på hvordan dypvannskorallen Lophelia pertusa påvirkes av pågående og fremtidige boreaktiviteter.

- Korallrev er økologisk viktige for hele økosystemet på dypt vann, og er leveområde for et mangfoldig og rikt marint liv.

- Koraller vokser sakte og kan av den grunn betraktes som svært viktige bioindikatorer for langsiktig miljøtilstand. Vår forskning kan derfor gi viktige bidrag til den pågående debatten om miljøendringer, sier Baussant.

Boreslam

Prosjektet fokuserer på effekter av boreaktiviteter på dyptvannskoraller.

- I løpet av de siste 10 årene er det blitt grundig dokumentert at relativt store korallområder på dypt vann blir påvirket, og bunntråling virker å være den mest opplagte og synlige faktoren som ødelegger dyptvannskoraller.

- Det som er mindre kjent er effekter av olje- og gassindustrien offshore. I dette prosjektet, vil vi spesielt fokusere på problemstillingen relatert til utslipp av boreslam i nærheten av oljeproduserende felt, og se om dette kan påvirke dypvannskoraller, fortsetter forskeren.

I tillegg til smøring og nedkjøling av borekronen, er boreslam brukt til å fjerne borekaks fra borehullet og føre det til overflaten hvor det blir deponert.

Borekaks boret ut med vannbasert borevæske tillates normalt sluppet ut. I Barentshavet tillates det kun i forbindelse med boring av topphullet, mens alt annet avfall må fraktes til landbaserte stasjoner for deponering.

- Til tross for strenge restriksjoner for deponering, er det alltid en viss fare for utilsiktet utslipp, og særskilte tillatelser for deponering til havs, sier Baussant.

Kan gi viktige svar

Tidligere forskning relatert til skalldyr og fisk har gitt økt kunnskap om typer av eksponering og hvilke parametrer som skal observeres for å dokumentere biologiske effekter.

IRIS-forskerne er opptatt av å finne ut hva som egentlig kan måles i korallene, som kan fortelle noe om helsetilstanden.

- Vi ser effekter av vannbasert boreslam på skjell og fisk. Koraller er dypvannsdyr, og er derfor mer utfordrende å arbeide med. Dessuten er det ikke lett å ta biologiske prøver av dem.


Tverrsnitt av en Lophelia pertusa korallhunn (forstørret 100 ganger) som viser modne egg.

-  Vi må prøve å fokusere vår forskning på biologiske markører som kan varsle om tidlige effekter med potensielle langsiktig konsekvenser for korallene. Å observere direkte hvordan de vokser er utelukket siden det skjer for langsomt, forteller Baussant.

- I dette prosjektet vil vi studere påvirkning av typiske boreslam som korallene kan bli eksponert for når det bores etter olje.

Boreslam er en kompleks blanding der effektene kan skyldes fysisk partikkelstress, metalltoksisitet eller effekter av andre tilsetningsstoffer.

- Derfor vil vi anskaffe brukt boreslam fra et felt i stedet for å bruke en erstatning slik som bentonitt leire.

Økt energibruk

Forskerne vil ikke studere skader relatert til nedslamming som følge av boreslamutslipp, men vil konsentrere oppmerksomheten om parametere som kan si noe om den fysiologiske statusen og den energien koraller bruker når de utsettes for boreslam.

For eksempel kan små boreslampartikler reduserer spiseevnen eller øke produksjon av slim som beskytter og holder korallen ren. Produksjon og endring i slimproteinsammensetningen kan fortelle noe som er avgjørende for korallvekst på dyptvannsrev.

Alle disse endringene kan kanskje resultere i et for høyt energibruk til rensing.

Kombinert med utilstrekkelig fôrinntak kan det føre til et negativt energibudsjett for revet. Hvis korallene bruker mye energi på å kvitte seg med plagsomme partikler kan de også få mindre energi til å lage kjønnsceller.

Dermed er det mulig å se på utviklingen av kjønnsceller og andre celletyper for å se om eksponering for boreslam fører til interne endringer i korallen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse