Mennesker gjør sjøløvene sultne og syke

De utrydningstruede dyrene på øygruppen Galapagos sulter oftere enn før.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sjøløver på Galapagos. (Foto: ZSL / Paddy Brock

Forskere viser at forurensning i havet og innførsel av kjæledyr påvirker sjøløvenes immunsystem.

Sjøløve-arten Zalophus wollebaeki finnes kun på øygruppen Galapagos i Stillehavet.

Immunsystemet til sjøløvene jobber hardere som følge av menneskelige forstyrrelser, det er mer aktivt, viser forskerne i nyeste utgave av tidsskriftet PLOS ONE. 

- At immunforsvaret jobber hardere kan bety at menneskelig aktivitet gir større sannsynlighet for at nye sykdommer oppstår blant sjøløver, sier forsker Paddy Brock ved Zoological Society of London (ZSL).

Dårligere sykdomsforsvar kan igjen svekke dyrene i deres jakt på føde som fisk, blekksprut og muslinger, ifølge studien.

Risiko for nye sykdommer

Særlig når mattilgangen er snau, risikerer sjøløvene å måtte svømme sultne rundt, ifølge forskerne.

Selv om det finnes bestemmelser som skal ivareta det unike dyrelivet på Galapagos, blir kjæledyr tatt med til øyene, for eksempel hunder og katter.

Dette øker risikoen for at nye sykdommer får fotfeste og overføres til lokale arter.

Forskerne trekker også fram at dumping av kloakk i bukten der sjøløvene lever på øya San Cristobal, kan øke eksponeringen for mikrober fra mennesker, ifølge en pressemelding fra ZSL. 

Tynnere spekklag, tydelig tegn

Forskerne tilbrakte halvannet år på to av øyene i øygruppa.

Forsker Paddy Brock ved Zoological Society of London og kollegene hans merket 60 seler som de fulgte over 18 måneder i den nye studien, som er pulbisert i PLOS ONE. (Foto: ©ZSL_JanaJeglinski)

Den ene er San Cristobal, der man også finner øygruppens hovedstad, mens den andre er Santa Fe som verken har fastboende mennesker - eller katter, hunder og rotter.

Et tynnere spekklag enn normalt er et tydelig tegn på at en sjøløve sliter med helsetilstanden, påpeker Paddy Brock, en av forskerne bak studien.

- Vi observerte dette blant sjøløver på San Cristobal, men ikke på Santa Fe, der sjøløver lever for seg selv, uten mennesker og kjæledyrene deres, sier Brock i pressemeldingen.

En voksen sjøløvehann på Galapagpos kan veie opp mot 250 kilo, mens hunnen veier rundt 80 kilo. Avkommene er seks kilo tunge ved fødsel, og tas hånd om av moren til rundt to års alder.

Referanse:

Patrick M. Brock mfl: Immune Activity, Body Condition and Human-Associated Environmental Impacts in a Wild Marine Mammal. PLoS ONE 8(6): e67132. doi:10.1371. Publisert 28. juni 2013

Powered by Labrador CMS