Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Al-Qaida åpnet for mer kreativ terrorisme

Mens de fleste terroristgrupper har vært svært konservative når det gjelder virkemidler, og har holdt seg til enkle skytevåpen og hjemmelaget sprengstoff, har Al-Qaida åpnet for en helt ny og mer kreativ tenkning.
18.7 2003 07:00


“Terrorangrepet på World Trade Center i New York 11. september 2001. (Foto: Reuters)”

- I fremtiden er det grunn til å vente nye typer terroraksjoner som overrasker og sjokkerer, i tillegg til mer tradisjonelle aksjoner, sier forsker Brynjar Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og viser til den nye rapporten «Terror mot transport: En revurdering av terrortrusselen mot transportrelaterte mål i lys av 11. september».

Transport mest utsatt

- Det synes klart at en lang rekke nye mål og metoder fremstår som mer sannsynlige enn før. Dette er spesielt relevant for transportsektoren, som er den delen av den sivile infrastrukturen som er mest utsatt for terrorangrep. Trusselen mot petroleumsrelaterte mål har også økt, sier Brynjar Lia.

- I et 10-15 års perspektiv fremover må vi vente angrep med enkle, relativt ineffektive kjemiske, radiologiske og kanskje biologiske «våpen», fordi disse virkemidlene skaper enorm frykt og oppmerksomhet. Den mest sannsynlige trusselen ligger imidlertid mellom tradisjonell terrorisme og anslag med masseødeleggelsesvåpen. Denne mellomklassen inkluderer nye spektakulære aksjoner med lammende effekt, der det nye våpenet egentlig består i en oppfinnsom bruk av relativt enkle virkemidler, sier FFI-forskeren.

Mulige fremtidsscenarier

Dette kan for eksempel inkludere et massivt og koordinert angrep mot flytrafikken ved bynære flyplasser med bakke-til-luft-missiler, fremgår det av rapporten.

Man kan også tenke seg bruk av småfly eller store modellfly som leveringsmiddel for eksplosiver mot godt beskyttede mål, for eksempel en nasjonalforsamling, president, en militærforlegning etc.

For transportsektorens del kan for eksempel flykontrolltårn bli rammet. Man kan også tenke seg langt større simultanangrep med bruk av bil- og lastebilbomber enn det vi har sett til nå, med en dramatisk effekt på publikum dersom de rettes mot mål som berører offentlig transport.

Forstyrrer styringssystemer

Den voksende avhengigheten av datanettverk i transportsektoren vil trolig muliggjøre massiv sabotasje gjennom fysisk ødeleggelse eller forstyrrelse av disse databaserte styringssystemene.

Andre mulige fremtidsscenarier er simultankoordinerte sabotasjeaksjoner mot sårbare knutepunkt i togtrafikken som broer og tunneler, der effekten av angrepene økes ved at hjelpemannskapene blir angrepet ved ulykkesstedet; terrorangrep mot ferje- og cruisetrafikken med store bilbomber eller kapringsaksjoner; angrep på havner med bruk av skip med farlig brennbar last; og terror- og sabotasjeangrep mot kjemiske fabrikker eller lagre av farlig kjemisk materiale.

Det norske trusselbildet i endring

Selv om Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderte terrorfaren i Norge som «lav» fram til 11. september 2001, har trusselbildet vært i gradvis endring helt siden midten av 1990-tallet, da radikale islamistgrupper med tilknytning til den algeriske opprørsgeriljaen gjennomførte en lang rekke terroraksjoner i Europa. Trusselen fra grupper inspirert av radikal islamisme har generelt økt i løpet av det siste tiåret.


“Osama Bin Laden. (Foto: AP)”

Uttalelser fra al-Qaida-ledelsen senhøsten 2001 understreket at USAs allierte i kampen mot terrorisme kunne bli rammet. Et lydbåndopptak fra al-Qaida-ledelsen i 2002 nevnte spesifikt Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland, i tillegg til USA og Australia.

De skandinaviske landene ble ikke nevnt, men Norge og Danmarks aktive militære deltakelse i Afghanistan plasserte landene naturlig på listen over al-Qaidas fiendestater. Dette ble bekreftet da al-Qaidas «nestleder» Ayman al-Zawahiri spesifikt truet med terroraksjoner mot norske interesser på den arabiske tv-kanalen al-Jazira 21. mai 2003. I juni ble det også kjent at det hadde vært en konkret terrortrussel mot den norske ambassaden i Addis Abeba.

Antallet al-Qaida-sympatisører og aktivister i Skandinavia er meget usikkert, men Norge er ikke på noen måte avsondret fra de radikale islamistiske nettverkene som nå rulles opp i Europa.

Maritime mål

Mens terrorangrep mot maritime mål har utgjort en forsvinnende liten del av terrorangrepene i den vestlige verden, har det mislykkede angrepet på USS Sullivan i februar 2000, og aksjonene mot det amerikanske krigsskipet USS Cole senhøstes 2000 og den franske oljetankeren Limburg, endret trusseloppfatningen om maritim terrorisme. Begge aksjonene ble utført av selvmordsaksjonister i en småbåt fylt med sprengstoff og representerte noe helt nytt i terrorsammenheng.

Store bomber levert mot maritime mål ved hjelp av speedbåter og selvmordsbombere er bare en av dimensjonene i det nye maritime trusselbildet.

En al-Qaida-aksjonist som nå sitter fengslet hevder å ha blitt trent opp i å plassere sprengstoff under vann. Ifølge filippinske myndigheter skal den islamske separatistgeriljaen Moro Islamske Frigjøringsfront (MILF) ha gjort forsøk på å skaffe seg miniubåter, og både den srilankiske tamilgeriljaen (LTTE) og FARC-geriljaen har forsøkt å bygge egne undervannsbåter.

Turisttrafikken med cruiseskip er blitt et sentralt terrormål for al-Qaida-nettverket, med spektakulære angrep på blant annet Bali i Sørøst-Asia, Mombasa i Kenya og Djerba i Tunisia. I norsk sammenheng vil cruiseskip med amerikanske og/eller israelske turister være de mest utsatte terrormålene.

Det er flere indikasjoner på at al-Qaida-nettverket har vurdert havneanlegg og utskipningsterminaler for olje som aktuelle mål. Terrorfaren mot norske transportfasiliteter er mindre enn i USA og Midtøsten, men det er grunn til å anta at mål på norsk jord er mer utsatt enn før. Dersom sikkerhetstiltakene er vesentlig mindre i Norge enn for eksempel i USA, vil norske anlegg fremstå som mer interessante terrormål enn de har vært tidligere.

Lufttrafikken

Angrepene på World Trade Center og Pentagon i september 2001 var mulige fordi man baserte seg på en foreldet oppfatning av hva terrorister gjorde og ikke gjorde. Det er ikke veldig stor sannsynlighet for en gjentakelse av «9-11», fordi overraskelsesmomentet er tapt. Det er mer sannsynlig at et fremtidig terrorangrep med fly som våpen vil bli gjennomført ved hjelp av mindre privatfly, som kan fly inn under radardekningen mot et høyprioritert mål, fremgår det av rapporten.

Den største av de nye terrortruslene mot flytrafikken er sannsynligvis angrep med missiler og skytevåpen mot fly under start og landing. Det er nærmest umulig å sikre sivile fly helt mot slike aksjoner, og eventuelle sikkerhetstiltak vil bli meget dyre. Den omfattende plyndringen og lovløsheten i avslutningsfasen av Irak-krigen, og sammenbruddet i statsapparatet i landet, har medført betydelig fare for spredning av konvensjonelle våpen som terrorgrupper kan anvende mot sivil lufttrafikk.

Landtransport

Lastebiler med sprengstoff er etter hvert blitt en velkjent trussel, og er kanskje det vanligste virkemidlet terrorgrupper benytter for å gjennomføre massedrapsaksjoner.


“Brynjar Lia. (Foto: FFI)”

Et nytt element i trusselbildet gjelder transport av farlig gods og bruk av selve lastebilen og dens kommersielle last som våpen. Man har flere indikasjoner på at al-Qaida har hatt planer om å bruke lastebiler med farlig last, for eksempel drivstoff, som terrorvåpen. Trusselen på dette området er betydelig, ikke minst fordi lastebiltransporten er stor i omfang og at kjøretøyene omtrent ikke er beskyttet.

T-baner, forstadsbaner og undergrunnsbaner er attraktive mål for massedrapsterrorister. Radikale islamistgrupper med tilknytning til al-Qaida har vist tydelig interesse for slike mål, og undergrunnen synes å være et foretrukket mål for grupper som ønsker å anvende kjemiske våpen.

Etter 9-11 har det blant annet kommet rapporter om planlagte giftgassaksjoner mot undergrunnen i London og New York, og fransk politi har funnet spor etter giften ricin ved en jernbanestasjon i Paris.

Ildspåsettelse er også et sannsynlig terrorscenario mot denne typen mål, og en oppgradering av brannvernet i t-baner og tunneler kan være en meget vel anvendt investering.

Konvensjonelle trusler

Samtidig som terrortrusselen fra kjemiske og biologiske våpen trolig har økt de siste årene og krever større beredskap, er det ingen grunn til å overse de konvensjonelle truslene.

Erfaring viser at terrorgrupper er langt mer effektive med innovativ bruk av enkle virkemidler som sabotasje, brannstiftelse, skytevåpen og store hjemmelagede bomber enn de er med cyberangrep, eksotiske giftgasser og andre ikke-konvensjonelle våpen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse