Forhindrer ulykker til sjøs – fra land

Sikkerheten på norsk sokkel er bedre i dag enn for 10 år siden, men det er bare tilfeldigheter som har forhindret at flere navigasjonsulykker har endt i større katastrofer, mener forsker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: www.colourbox.no)

TRANSIKK

Forskningsrådets program Transportsikkerhet (TRANSIKK) finansierer forskning om transportsikkerhet på tre områder: 1) regulering, styring og håndtering, 2) sikkerhetskultur og 3) teknologi og transportsikkerhet.

Prosjektet

Prosjektet «Safety culture and sustainable safety performance in the maritime transportation sector» styres fra Universitetet i Bergen. Det er inngått avtaler med aktuelle transportbedrifter og datainnsamlingen er påbegynt. I tillegg til daglig drift av prosjektet ved Nautikkavdelingen Høgskolen i Stord/Haugesund og Institutt for Samfunnpsykologi UiB har forskningsgruppen samarbeid med institusjoner i Sverige, Skottland og USA. Referansestudier innen luftfart er også planlagt som del av prosjektet.

Navigasjonsulykker til sjøs øker internasjonalt. På norsk sokkel er trenden motsatt, men flere av ulykkene som er registrert her hjemme kunne endt i store miljø- og menneskelige katastrofer.

Forskere kartlegger nå hvordan slike ulykker kan forebygges, og jobben starter på land.

Av totalt 26 registrerte navigasjonsulykker på norsk sokkel de siste 10 år, er seks til åtte av disse kategorisert som ulykker med katastrofepotensiale.

Legger grunnlaget på land

For å avdekke årsakene til navigasjonsulykker på sjøen jobber forskerne ved Høgskolen Stord/Haugesund med å identifisere faktorene som kan være avgjørende for sikkerheten.

Beslutningene som tas av rederiene på land danner grunnlaget for forskningen. Hendelsesrapportene fra kollisjoner på norsk sokkel er nøye gjennomgått før feltstudier om bord på skip begynner.

– Hvordan et rederi forholder seg til bemanning, opplæring og trening kan ha betydning for hvordan mannskapet reagerer dersom uønskede situasjoner oppstår.

– For eksempel kan en navigatørs kunnskap om navigasjonssystemene være avgjørende for hvordan et problem håndteres og dermed den videre hendelsesutviklingen, forteller Helle Oltedal.

Årsakene til navigasjonsulykker kan være mange.

– Både individuelle, organisatoriske og strukturelle forhold kan medvirke, og ofte er det vanskelig å peke på enkeltstående faktorer, sier Oltedal, som er førsteamanuensis ved nautikkavdelingen på Høgskolen Stord/Haugesund.

Enorme konsekvenser

Uklarhet rundt fordeling av ansvar på broen har vært en medvirkende faktor i flere av de mest alvorlige kollisjonene på norsk sokkelen. Hvordan brobesetningen samhandler, kommuniserer og fungerer som team kan være avgjørende.

– Sikkerheten på norsk sokkel er bedre i dag enn for 10 år siden, men flere navigasjonsulykker kunne endt i større katastrofer, og det kan ha vært tilfeldigheter som forhindret dette, forteller Oltedal.

I tillegg til organisatoriske og strukturelle faktorer påvirkes sikkerheten til sjøs i betydelig grad av de ansattes adferd.

Dette kartlegges som en egen del av dette prosjektet av Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen (UiB), og det er et stort felt å undersøke.

Alt fra den enkeltes vurderinger av forskjellige situasjoner til persepsjon av risiko skal kartlegges.

Sikkerhetsklima er avgjørende

Prosjektleder ved UiB, Sigurd Hystad, forteller at kultur og klima på arbeidsplassen er av stor betydning når det gjelder sikkerhet.

Denne kulturen styres og påvirkes av mange individuelle faktorer, og nettopp dette skal nå kartlegges med en omfattende spørreundersøkelse utført hos et stort norsk fergeselskap.

– Hvordan hver enkelt oppfatter at sikkerhet prioriteres av kollegene, hos ledelsen og i organisasjonen som helhet er avgjørende. Summen av de subjektive meningene danner grunnlaget for det vi kaller sikkerhetsklima, som er et øyeblikksbilde på sikkerhetskulturen, sier Hystad.

Jo bedre sikkerhetsklima om bord, jo bedre er den individuelle adferden til de ansatte, forklarer han. Forskerne har klare formeninger om hva som er styrende for et godt sikkerhetsklima.

Både sosiale normer, søvnrutiner og opplevelse av rettferdighet gir store utslag.

Oljeriggen Deepwater Horizon skaper nye problemer, to og et halvt år etter det sto i flammer. (Foto: US Coastguard)

– Søvn og sikkerhet er en ganske åpenbar faktor. Litt verre er det å avdekke sosiale normers betydning i denne sammenhengen, men vi tror det er en link mellom hvordan de ansatte oppfatter at sine kolleger vurderer og prioriterer sikkerhet om bord, og egen adferd.

– Opplevd rettferdighet er også viktig. Selv om sikkerhetsklimaet i utgangspunktet er godt, vil det som oppfattes som urettferdig behandling av de ansatte påvirke adferd som igjen truer sikkerheten, sier Hystad.

Personlighet kan avgjøre

I moderne psykologi står såkalt positiv psykologi sentralt og representerer en ny innfallsvinkel sammenlignet med tradisjonell psykologi.

Her handler dette først og fremst om at det er de positive styrkene og den psykologiske kapitalen til hver enkelt som står sentralt. Forskerne ved UiB mener det faktisk er slik at personligheten din avgjør hvor sikker adferd du har.

– Vi har alle det vi kaller en psykologisk kapital og dette varierer fra person til person. De som scorer høyt på dette viser seg å ha en sikrere adferd på sjøen.

– På mange måter kan vi sammenligne dette med folks personlighet, og i likhet med holdninger kan den psykologiske kapitalen trenes og utvikles, forteller Hystad. Det er holdningene til hver enkelt som til slutt blir avgjørende for sikkerheten under seilas.

Powered by Labrador CMS