Det sier professor Bente Træen ved Universitetet i Tromsø, som har fått Forskningsrådets pris for fremragende formidling for 2003.

Hva mener du med det?

- Mediekontakt og allmennrettet formidling er fortsatt ikke noe som støtter opp under din karriere som forsker. Mange forskere vil helst gjemme seg bort med faget sitt, i stedet for å uttale seg til mediene. Her går jeg nok litt på tvers, og koser meg med å jobbe med mediene, sier hun og forteller at hadde hun ikke blitt forsker, hadde hun muligens gått inn i journalistikken.

Bente Træen er professor i helsepsykologi og har særlig arbeidet med seksualitet og seksuell altferd. Det er lett å få medieoppmerksomhet om et slikt tema. Men nettopp fordi det er et område som nærmest “selger seg selv”, kan det også være vanskelig å formidle. Og det er alltid en fare for at mediene først og fremst vil lete etter det mest sensasjonelle og pirrende.

Saklig og engasjert

I juryens begrunnelse heter det at Bente Træen har formidlet sin innsikt til folk flest på en måte som forteller om stor bevissthet om formidlingens utfordringer og krav. Hun blir aldri spekulativ eller banaliserende i forhold til et tema som det er lett å gjøre spekulativt. Hun klarer å kombinere saklighet og et friskt personlig engasjement, og viser alltid stor respekt for sine motstandere i debatter.

I tiden rundt dorktordisputasen i 1993 begynte mediene å fatte interesse for hva Træen jobbet med. Ikke bare var det seksualitet, men i tillegg var hun kvinne.

formidlingsprisen 2003
		Forskningsrådet deler hvert år ut en pris for fremragende formidling av forskningsresultater. Det legges vekt på at formidlingen engasjerer et allment publikum, og at den holder høy kvalitet i form og innhold. Prisen er på kr 200 000. Vinneren i 2003 er Bente Træen, som er professor i helsepsykologi ved Universitet i Tromsø.

- Jeg ble en gavepakke for mediene, sier hun.

- Jeg hadde en kunnskap de gjerne ville ha, og etter å ha prøvd og feilet en del, både innenfor tv, aviser og radio, har jeg også lært meg noen gode formidlingsteknikker. I stedet for å forsøke å favne alt, velger jeg gjerne ut tre budskap. Så forsøker jeg å knytte disse budskapene sammen, og holde meg til det.

Noe annet som ofte er viktig, er tillit mellom henne selv og journalistene. Hun innrømmer at det ikke alltid er tilfelle, noe som har gitt enkelte opplevelser hun ikke tenker tilbake på med glede.

- For noen år siden tok bladet Nye Lek kontakt med meg og sa de ønsket å lage en artikkel om kondombruk. Jeg så det som en utfordring å formidle forskning gjennom en såpass utradisjonell kanal for forskningsformidling. Det ble gjort intervjuer og tatt bilder, og alt var i utgangspunktet klart for en god reportasje. Men da jeg så det ferdige bladet, ble jeg både sint og lei meg. Møt sexy norsk sexdoktor var oppslaget, hvor jeg virkelig ble brukt til å selge bladet.

Dypere forståelse

Seksualvaner, pubertet, prevensjon, uønskede graviditeter, samliv, unges rusmiddelbruk er noen av stikkordene for medieoppslag som springer ut av Træens forskning. I tillegg har hun skrevet flere bøker, blant annet om ungdom og seksualitet, og holder for tiden på med en bok for voksne om kommunikasjon, samliv og seksualitet.

Det er et vanskelig felt du beveger deg i, fullt av fordommer og tabuer. Hvordan ønsker du at forskningen din skal brukes?

- Jeg henvender meg med ulike budskap til ulike målgrupper. Jeg ønsker for eksempel at helsepersonell skal bli bedre i stand til å forstå hva som ligger bak folks seksuelle atferd, slik at de kan bli bedre forebyggere. I en tid hvor det er ekstremt mye sex i mediene, og hvor man lett kan få inntrykk av at man er nødt til å bryte alt som er av tabuer og grenser for å bli godtatt, ønsker jeg også å gi en motvekt og en dypere forståelse av hva kjærlighet og seksualitet er.