Saken er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - Les mer

Norsk fiberoptikk testes i ny satellitt

Norsk firma lager fiberoptisk teknologi for bruk i rommet. I løpet av neste år skal det testes i satellitten Proba-V.
7.11 2012 05:00


Slik ser innsiden av det fiberoptiske kommunikasjonssystemet som den norske bedriften T&G Elektro AS skal teste på Proba-V. Foto:

Når den europeiske satellitten Proba-V skytes opp i 2013, skal den måle vegetasjon og andre miljø- og jordobservasjonsdata.

Men Proba-V vil også ha med seg norsk teknologi for testing i det utfordrende miljøet som rommet er.

Mindre, lettere og raskere

- Vi skal prøve ut fiberoptisk teknologi for bruk i rommet, sier Martin Grimsgaard, daglig leder for den norske bedriften T&G Elektro.

Hans kollega, utviklingssjef Viggo Henriksen, forklarer nærmere:

- Vi har laget et fiberoptisk system for kommunikasjon som skal sitte på Proba-V. Ved hjelp av dette systemet skal vi måle dempingen av det fiberoptiske signalet fra rommet for å undersøke hvordan denne teknologien tåler det utfordrende miljøet.


Utsiden av det fiberoptiske kommunikasjonssystemet som skal testes på Proba-V. Foto:

I dag kommuniserer satellitter og andre rominstallasjoner ved hjelp av teknologi basert på kobberledninger. Men ved hjelp av fiberoptikk kan disse instrumentene bli både lettere og mindre, og ikke minst mindre kostbare.

- Dessuten kan fiberoptikk overføre mye mer informasjon mye raskere enn det som er mulig via kobberledninger, sier Henriksen. Det gjør fiberoptikk nyttig både i rommet og på jorda.

Mange bruksområder

Den fiberoptiske teknologien har allerede gått gjennom flere tester av utfordringene det vil møte i rommet, som høy vibrasjon og store temperatursvingninger. Så langt ser resultatene lovende ut.

- De optiske fibrene er mer solide enn det vi har hatt inntrykk av tidligere, sier Henriksen.

Fibrene er mer temperaturbestandige og tåler mer stråling enn andre typer optiske fibre.

Men det er den spesielle behandlingen av kontaktpunkter og kabler ved hjelp av eget lim, konstruksjon i helt rent og støvfritt miljø, og andre fremgangsmåter, som gjør den nye teknologien forskjellig fra standard telekommunikasjonsprodukter.

Fiberoptisk teknologi ment for rommet vil ha mange bruksområder, ikke bare i rommet og i rominstallasjoner på bakken, men også innen olje- og gass-, fly- og forsvarsindustri.

Med i rekordfart

Den norske fiberoptiske teknologien kom med på Proba-V på en litt uvanlig måte.

- Det ble plass til et ekstra prosjekt på satellitten, dermed spurte ESA enkelte av sine medlemsland om de hadde noen prosjekter som kunne passe, og vi var blant dem som hadde kommet lengst av de aktuelle prosjektene, sier Grimsgaard.

Dermed ble den norske fiberoptikken klargjort for flygning i rekordfart, kvalifisert for testing i rommet i april og ferdig montert på satellitten i oktober 2012.

- Norsk Romsenter satte oss i kontakt med de rette personene hos ESA og romindustrien generelt, sier Grimsgaard.

T&G Elektro har også et annet prosjekt under utvikling sammen med den europeiske romorganisasjonen ESA.

En unik mulighet

- Da det viste seg at det var plass til et ekstra eksperiment på Proba-V, var Norge et av de landene som fikk tilbud om å foreslå prosjekter som kunne passe, sier Bjørn Ottar Elseth, seniorrådgiver for industrikoordinering ved Norsk Romsenter.

T&G Elektro var den bedriften som slo til raskest og hadde kommet lengst i utviklingen av prosjektet sitt. Dermed fikk de sjansen til å være med på satellitten for å kvalifisere teknologien sin til bruk i rommet.

Det kan potensielt føre til mer bruk av fiberteknologi til andre av ESAs romprosjekter, og også etter hvert salg til de store satellittleverandørene i Europa og globalt.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse