Færre døde under depresjonen

Færre amerikanere døde under den økonomiske krisa på 1930-tallet enn i oppgangstider, hevder ny studie. Men om folk blir friskere i krisetider, er omstridt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mennesker i kø for nødhjelp i 1930-tallets USA. Ett av dokumentarfotografen Dorothea Langes bilder fra USA under den store depresjonen. Calipatria, California 1937. (Foto: Wikimedia Commons)

Den store depresjonen på 1930-tallet er den verste økonomiske krisa USA opplevde på 1900-tallet. En ny studie publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Science tar for seg folkehelsa i de verste kriseåra 1930-1933.

Ifølge de to forskerne José A. Tapia Granados og Ana V. Diez Roux ved University of Michigan gikk dødelighet ned mens krisa sto på som verst. De mener også at den forventet levealderen økte og at folkehelsa ikke ble svekket.

- Våre funn er de motsatte av hva man skulle forvente seg. Folk flest forventer at perioder med høy arbeidsledighet er skadelig for helsa, sier Tapia Granados i en pressemelding.

I den ferske studien viser forfatterne at det var en nedgang i dødelighet for alle aldersgrupper i åra 1930-1933. Nedgangen gjelder begge kjønn og ulike etniske grupper.

Færre ulykker

Flere studier peker i samme retning. Fra Norge er det kjent at folkehelsa på noen områder ble bedre under den tyske okkupasjonen - antagelig på grunn av at mange ble nødt til å leve sunnere.

En lignende effekt kan sees i økonomiske nedgangstider. Blant annet viser forskningen at kriser gir færre dødsfall i trafikken på grunn av at folk kjører mindre med bil.

Samtidig er det mange forskningsresultater som viser sammenheng mellom arbeidsledighet og økt hyppighet av dødelige sykdommer.

Flere selvmord

Den ferske studien av forholdene i USA fra 1930 til 1933 viser at antall dødsfall som følge av trafikkulykker gikk ned.

Det samme gjaldt dødsfall som følge av tuberkulose. Nedgangen for tuberkulose må imidlertid sees i sammenheng med en lengre trend, der sykdommen gikk kraftig tilbake gjennom hele mellomkrigstida, uavhengig av økonomisk utvikling.

Forskerne har også sett på hjerte- og karsykdommer, kreft, lungebetennelse og andre sykdommer og funnet at folkehelsa ikke ble svekket på tross av at økonomien lå i ruiner og arbeidsledigheten steg til over 20 prosent.

Den eneste markerte faktoren i negativ retning som de to forskerne har funnet, er en økning i hyppigheten av selvmord.

Mindre stress

Tapia Granados og Roux har ikke lagt vekt på mulige seinvirkninger i etterkant av krisa 1930-1933. Deres studie føyer seg imidlertid inn i en rekke av forskningsresultater som viser at det ikke er noen entydig sammenheng mellom økonomiske kriser og dårlig folkehelse.

Noen peker på at folkehelsa kan påvirkes negativt av økonomiske oppgangstider. Det har vært vist til at folk drikker og røyker mindre i krisetider, og at de får mer søvn og utsettes for mindre stress.

Økt forurensing og hyppigere arbeidsrelaterte ulykker er knyttet til økonomisk oppgang. Noen mener også at økonomisk oppgang faller sammen med sosial isolasjon og mindre støtte fra omgivelsene.

Vanskelige sammenhenger

Professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, Gunnar Tellnes, sier at det er vanskelig å trekke klare konklusjoner om årsak og virkning når det gjelder økonomiske trender og helse.

Han peker på at offentlig tallmateriale fra ulike land ofte er beheftet med feil, og at man uansett bør være varsom med å trekke sammenligninger mellom ulike land, selv når det dreier seg om nyere data.

- Den nordiske velferdsmodellen ivaretar folk på en helt annen måte i nedgangstider enn i et land som USA, der en stor del av befolkningen for eksempel ikke er omfattet av helseforsikring, sier Tellnes til forskning.no.

Noen forskere har valgt å fokusere på rask økning i arbeidsledighet som et uttrykk for krise, heller enn å vektlegge stabilt høyt nivå av ledighet. Tanken er at det er når arbeidsledigheten stiger raskt at mennesker kastes inn i en krise.

En stor studie, presentert i det medisinske tidsskriftet Lancet i tidligere i år, fant en klar sammenheng mellom rask økning i arbeidsledighet og hyppigere dødsfall som følge av selvmord og alkoholmisbruk.

Kan beskytte

Teamet bak denne studien tok for seg 26 EU-land i perioden 1970-2007. Iføle studien var det en nedgang i dødsfall som følge av trafikkulykker og en økning i antall drap under økonomiske nedgangstider.

Det er imidlertid mulig for myndighetene å sette inn tiltak som hjelper.

Et viktig funn var at land som Sverige og Finland - som har gode sosiale ordninger og omfattende arbeidsmarkedstiltak - ikke fikk den økningen i selvmord som andre land fikk, da de to landene opplevde sterk økning i arbeidsledighet på begynnelsen av 1990-tallet.

Offentlige tiltak for å holde folk sysselsatt, tiltak for å hjelpe arbeidsledige økonomisk og tiltak for å få arbeidsledige raskt i arbeid, kan være en viktig faktor, mener forfatterne bak studien i Lancet.

Referanser:

José A. Tapia Granados og Ana V. Diez Roux: “Life and death during the Great Depression”, Proceedings of the National Academy of Science, publisert “online before print” 28. september 2009. DOI: 10.1073/pnas.0904491106

David Stuckler, Sanjay Basu, Marc Suhrcke, Adam Coutts og Martin McKee: “The public health effect of economic crises and alternative policy responses in Europe: an empirical analysis”, The Lancet, utgave nr. 9686, vol. 374, 25. juli 2009. DOI: 10.1016/S0140-6736(09)61124-7

Andreas Lundin og Tomas Hemmingsson:“Unemployment and suicide,” kommentar i The Lancet 25. juli 2009. DOI: 10.1016/S0140-6736(09)61202-2

Powered by Labrador CMS