Sykefraværet økte sterkt i 2009, men sammenligner vi med 2001, ligger det totale sykefraværet omtrent på samme nivå. Sykefraværet har gått mest ned i industrien, mens hotell- og restaurantbransjen har opplevd størst økning. Andelen sykefravær med lang varighet har økt.
Sykefraværet vokste på slutten av 1990-tallet og inn i år 2000.
Dette var noe av bakteppet for IA-avtalen som ble inngått i 2. kvartal 2001, hvor en av målsettingene var å få sykefraværet ned med 20 prosent.
Nivået på sykefraværet i 2009 (7,6 prosent) var om lag det samme som i 2001 (7,5 prosent), men det har vært en del variasjoner i årene imellom.
Sykefraværet steg gradvis fram til slutten av 2003, men falt så markert fra og med 2. kvartal 2004 til og med 2. kvartal 2005. Det var da 10 prosent lavere enn i 2001. Etter det kraftige fallet økte det gradvis fram til 2008, og i siste del av 2009 var det igjen en sterk vekst.
Dette viser en artikkel som er publisert i siste nummer av Samfunnsspeilet.
Flere lange sykefravær
I 4. kvartal 2009 var det totale sykefraværet (egenmeldt og legemeldt) 7,6 prosent blant yrkesaktive i aldersgruppen 16-69 år. Det legemeldte sykefraværet var 6,4 prosent, mens det egenmeldte var 1,2 prosent.
- I forhold til året før tilsvarer dette en økning på henholdsvis 6,4 og 12,7 prosent – altså vokste det egenmeldte sykefraværet dobbelt så mye som det legemeldte. Sammenlignet med samme periode i 2001 (IA-avtalen) har sykefraværet totalt sett økt med 1,2 prosent, sier rådgiver Christoffer Berge i Statistisk sentralbyrå.
Andelen tapte dagsverk på grunn av sykefravær med varighet på over 13 uker har økt fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2009. Det betyr at veksten i varigheten på sykefravær bidro mer enn veksten i antall sykefraværstilfeller.
… men også mer egenmeldt fravær
Den egenmeldte andelen av totalfraværet lå på rundt 12 prosent mellom 2000 og 2003. Siden 4. kvartal 2004 har det ligget stabilt på rundt 14-15 prosent.
- Økningen henger sammen med at IA-avtalen åpner for at ansatte kan egenmelde seg i inntil åtte sammenhengende dager, mot tidligere tre dager. Avtalen har ført til en forskyvning fra korte legemeldte sykefravær til egenmeldt sykefravær, forklarer Berge.
Da svineinfluensaen slo inn høsten 2009, fikk dette veldig markerte utslag i statistikken. Årsveksten i det totale sykefraværet økte fra 4,9 prosent i 2. kvartal 2009 til 11 prosent i 3. kvartal 2009, og utslaget varierte også når vi ser langs dimensjonen egenmeldt/legemeldt fravær.
- Hvis vi for å unngå effekten av svineinfluensaen ser på perioden 4. kvartal 2001-4. kvartal 2008, var det fremdeles en sterk vekst i det egenmeldte sykefraværet på 31 prosent. Det legemeldte gikk ned med 10 prosent, mens totalfraværet falt med 6 prosent, sier Berge.
Høyest sykefravær blant kvinner
Det er store forskjeller i det egenmeldte og legemeldte sykefraværet mellom menn og kvinner. I 4. kvartal 2009 var det totale sykefraværet for menn 6,1 prosent, mens andelen sykmeldte kvinner var 9,4 prosent.
- Sett i forhold til 2001 har det kun vært små endringer i sykefraværet for både menn og kvinner. Siden 2000 har sykefraværet for kvinner ligget mellom 50 og 60 prosent høyere enn for menn.
- Noe av denne forskjellen kan forklares med svangerskapsrelatert fravær. Statistikk fra NAV viser at gravides sykefravær er betydelig høyere enn ikke-gravides sykefravær i samme aldersgruppe, sier Berge.
Annonse
Kvinners legemeldte sykefravær er høyest i aldersgruppen 25-39 år, og det er klart over gjennomsnittet for alle kvinner.
Helse- og sosialtjenester mest utsatt
Blant de større næringene var sykefraværet klart høyest i helse- og sosialtjenester, med 9,6 prosent i 2. kvartal 2009. Sykefraværet i denne kvinnedominerte næringen ligger langt over gjennomsnittet for alle større næringer.
- Det at kvinner velger seg disse yrkene i større grad enn menn, bidrar altså til at sykefraværet blant kvinner er høyere enn hos menn.
- Det som tilsynelatende virker som kjønnsforskjeller i sykefravær, kan delvis være knyttet til det næringsspesifikke, altså til kjønnsforskjeller i yrkesvalg og ikke i sykelighet i seg selv, sier Berge.
Øker sterkt i varehandel samt hotell- og restaurant
Utviklingen fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2009 har vært noe forskjellig mellom næringene. Mens det totale sykefraværet har økt med 1,2 prosent fra 2001 til 2009, skjedde den største økningen i varehandel samt hotell- og restaurantvirksomhet, med hele 7,6 prosent.
- I bygge- og anleggsvirksomhet lå sykefraværet over gjennomsnittet for alle næringer fram til 2. kvartal 2004. Deretter lå det under snittet fram til 2008. Dette er en periode hvor det har vært en sterk vekst i Norge og stor aktivitet i byggebransjen.
- Etter at finanskrisen slo inn over landet høsten 2008, har sykefraværet i denne næringen økt sterkt, slik at det i 2009 var om lag 4 prosent høyere enn i 2001, sier Berge.
Færre sykemeldte i industrien
Industrien har hatt en lignende utvikling. Sykefraværet lå til 2. kvartal 2004 over snittet for alle næringer, for deretter å ligge under snittet. Til tross for at dette også er en konjunkturutsatt næring som er rammet av finanskrisen, har det ikke vært en tilsvarende kraftig økning det siste året som i bygge- og anleggsvirksomhet.
Men i enkelte industrinæringer – som for eksempel produksjon av metallvarer, deler til motorkjøretøyer og salg av motorkjøretøyer – økte sykefraværet kraftig som følge av finanskrisen.
Annonse
- Sammenlignet med 2001 har det samlede sykefraværet i industrien falt med 10 prosent. Nedgangen kom i sin helhet i det legemeldte fraværet.
- Antall sykefraværstilfeller og antall tapte sykefraværsdagsverk har gått ned for både de korte og de lange legemeldte sykefraværene. Det har vært størst nedgang blant fravær som varer inntil to uker, avslutter Berge.
