Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer

Mye overtid kan gi angst

Lange kvelder på jobb kan føre til angst og depresjoner. Jo lengre arbeidstiden varer desto større er sjansen for å få angst- og depresjonslidelser.
19.6 2008 05:00


EU-landene diskuterer nå om de skal øke maksimalt tillatte arbeidstimer per uke fra 48 til 60 timer. Studien fra UiB indikerer at det kanskje ikke er så lurt.

Både kvinner og menn som jobber over 40 timer i uken har høyere risiko for å få depresjon og angstlidelser enn andre.

Det viser en undersøkelsen utført av forskere ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen (UiB).

Forskerne delte overtidsarbeidende menn i to grupper; de som jobbet mellom 41 og 48 timer, og de som oppga at de jobbet mellom 49 og 100 timer i uken.

De som jobbet mest viste seg å ha høyest risiko for angst og depresjoner.

Studien ble publisert i Journal of Occupational and Environmental Medicine i forrige uke.

Kan få 60-timers uke

EUs direktiv om arbeidstid begrenser ansattes arbeidsuke til 48 timer.

EU-landene bestemmer seg imidlertid nå for om de skal endre direktivet slik at arbeidsgivere kan kreve at ansatte jobber i inntil 60 timer i uken.

Noen land har allerede stemt for forslaget, mens eksempelvis Spania stemte i mot.

Undersøkelsen fra UiB gir et varsel om at mer arbeid kanskje ikke er veien å gå.

– Vår studie viser at jo mer man jobber, desto høyere er risikoen for å få angst og depresjon, sier professor Grethe S. Tell.

Mer angst hos lavere utdannede

Undersøkelsen er basert på tallmateriale fra Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) som ble foretatt mellom 1997 og 1999, hvor rundt 18 000 hordalendinger født mellom 1953 og 1957 fylte ut et omfattende spørreskjema og fikk en helseundersøkelse.

I gruppen som jobbet mer enn 49 timer i uken var det langt flere som hadde manuelt arbeid og skiftarbeid.

De som jobbet mest hadde også lavere utdannelse, sammenliknet med de som jobbet noe overtid.

De som jobbet mellom 41 og 48 timer overtid hadde høyere utdanningsnivå og høyere inntekt enn både de som ikke jobbet overtid og de som jobbet mye overtid.

Høyere vekt


(Illustrasjon: www.colourbox.no)

– Et annet interessant funn var at de som jobbet mye overtid hadde mindre fysisk aktivitet i fritiden enn de andre. Spesielt blant kvinner som jobbet mye, fant vi at de hadde høyere vekt enn referansegruppen.

– Da kan man tenke seg at forklaringen på at de som jobber mye har angst og depresjon, kan være livsstilsfaktorer. De mosjonerer mindre og veier mer, sier Tell.

Men når forskerne kontrollerte denne hypotesen, fant de at forskjeller i livsstil ikke kunne forklare forskjellene i angst og depresjon.

Ønsker flere undersøkelser

Spørreundersøkelsen er en såkalt tversnittsundersøkelse som ikke strekker seg over et tidsrom. Forskerne håper imidlertid de får anledning til å følge opp studien om noen år.

– Det kan være aktuelt å se hvordan det har gått med dem vi undersøkte over en tid, men vi har ingen konkrete planer akkurat nå, sier Grethe Tell.

Undersøkelsen er publisert i samarbeid med Bjarte Sanne ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse og Elisabeth Kleppa som for tiden er turnuslege.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Mange sier «du» når de egentlig snakker om seg selv. Det kan hjelpe oss med å bearbeide vanskelige opplevelser. Men det egner seg ikke i terapirommet.

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.