Hvorfor er det forskjeller i samfunnet, hvis folk vil omfordele rikdommen? Bildet viser de store økonomiske forskjellene i den brasilianske byen São Paulo.

De fleste vil ta litt fra de rike og gi til fattige. Hvorfor er det da så mye ulikhet i verden?

Nytt forsøk viser at vi ikke vil forstyrre maktbalansen i samfunnet.

14.7 2017 04:00

Det er et grunnleggende spørsmål: Hvorfor er det ulikhet i samfunnet, hvis vi egentlig vil ha mer likhet?

Flere eksperimenter viser at folk gjerne vil fordele velstand, og mange har pekt på at samfunn med inntektslikhet er mer politisk stabile.

Men samtidig er det helt klare hierarkier i samfunnet, og mennesker vil gjerne beholde disse hierakiene, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Nature Human Behaviour.

Men hvordan har de testet disse påstandene?

Du får litt, du mister litt

Forskerne har gjort eksperimentet med deltagere fra flere forskjellige land, blant annet India og USA. De har også testet to spesielle grupper: Tibetanske gjetere og små barn.

Eksperimentet gikk ut på at en deltager skulle spille et pengespill. Han eller hun ble presentert for to andre personer, som egentlig ikke eksisterte, og fortalt at disse to personene hadde fått en tilfeldig sum penger hver av en datamaskin.

Den ene personen hadde fått mye mer enn den andre, så en var rik og en var fattig. Forsøkspersonene skulle ta stilling til forskjellige fordelingsløsninger mellom disse to personene som forskerne la fram.

De fleste valgte å gå med på en fordeling som gjorde at den rike ble litt mindre rik, og den fattige fikk mer penger.

Men forskerne testet også ut hvordan forsøkspersonene tok stilling til å ta nesten alt fra den rike og gi til den fattige, sånn at rollene plutselig ble snudd på hodet.

Det var mye større sjanse for at forsøkspersonene ikke gikk med på dette forslaget, og forskerne tolker det som at folk gjerne vil ha større likhet, men de vil ikke forstyrre samfunnshierarkiet.

Tibetanere og barn

De tibetanske gjeterne fulgte de andre forsøkspersonene. Forskerne har valgt denne gruppen fordi de har veldig lite med kapitalistiske markeder å gjøre.

Rundt 76 prosent ville fordele litt penger fra den rike til den fattige, mens bare 45 prosent ville gå med på det store rollebyttet, så den samme effekten var der fortsatt.

Det var litt annerledes med små barn. De fikk en barnevennlig versjon av pengespillet, sånn at de skulle forstå akkurat hva de gjorde.

De testet barn mellom tre og ti år, og så at barn i fireårsalderen begynte å utvikle ideen om rettferdig fordeling. De ville gjerne ta litt fra de rike og gi til de fattige.

Men helt fram til de var seks år, brydde de seg ikke noe om den rike ble sittende igjen som den fattige. Det var ikke før barna var rundt syv at de også ble skeptiske til å gjøre dette rollebyttet.

Barna begynner kanskje ikke å reflektere over relative posisjoner i samfunnet før de er rundt syv år gamle, ifølge forskerne. Dette kan dermed være en norm som barna ikke tar innover seg før de er litt større.

Hvorfor er det sånn?

Det virker merkelig at folk gjerne vil omfordele velstand, men de vil ikke at den fattige skal bli rik og omvendt.

Det kan være at forsøkspersonene vurderer tap av status som verre enn fordelen ved å gå opp i status. De ser for seg selv i denne situasjonen, og bedømmer utfra det, spekulerer forskerne.

En annen faktor kan rett og slett være evolusjon. Teorien sier at et stabilt hierarki kan kanskje gjøre arten mer rustet for overlevelse, siden det kan gi bedre samarbeid innad i gruppen, mener forskerne.

Selv om mange kanskje synes at ulikhet er en uting, er det hvert fall sikkert at ulikhetene i Norge er på vei opp.

Referanser:

Xie mfl: Rank reversal aversion inhibits redistribution across societies. Nature Human Behaviour, juli 2017. DOI: 10.1038/s41562-017-0142. Sammendrag.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.