Hagen har vært styreleder i Program for velferdsforskning de siste fem årene. 

– Mitt forslag er at det er departementene selv som bør definere kunnskapsbehovet. Da må de sette seg inn i hva forskningen allerede har avdekket og hva som er forskbare problemstillinger.

- I prosessen må de aktivt søke råd i forskningsmiljøene. De må altså skaffe seg mye bedre bestillerkompetanse, sier Hagen.

Han tror dette vil gi et klarere forskningsgrunnlag. Avveining i forhold til andre brukerinteresser mener Hagen bør skje i det politiske systemet og ikke i Forskningsrådet.

Fagpanel

Han vil også ha en radikal forbedring i fagekspertenes rolle, gjerne med et fast fagpanel som følger med gjennom hele programmets liv.

– Fagekspertene har i praksis svært stor makt, men vi diskuterer for lite hvordan vi kan bruke fageksperter for å sikre kvaliteten. Det blir litt tilfeldig i dag, og jeg ser for meg en referansegruppe, sier Hagen.

Administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet er enig at det er viktig at departementene opprettholder en høy bestillerkompetanse.

– Men boka viser at det enkelte prosjektet ikke er det viktigste for departementene. Prosjektresultater er ikke direkte anvendbare, de må oversettes. Og forskerne må også være involvert i å bygge bro over til den praktisk politiske virkeligheten der tiltak skal implementeres, mener Hallén.

Han syns den kritiske gjennomgangen viser at de som mener at forskningen er myndighetsstyrt, tar feil.

Læringsarena

– Forfatterne av «Hjernen er alene» ser ut til å ha fanget opp Forskningsrådets programstyrer er minst like mye en læringsarena, en koblingsboks, som en styringsarena, understreker Hallén.

- Hvordan ser så Kåre Hagen på Forskningsrådets rolle?

– Det er viktig at Forskningsrådet fungerer som et mellomliggende felt, en buffer, mellom forskningen og myndighetene. Selv om det gjennomføres en reform som endrer måte programmer blir til på og styres, vil det være behov for at Forskningsrådet organiserer kvalitetssikring, forestår forvaltning og er møtested, mener programstyrelederen.

Hagen ønsker seg store eksperimentelle prosjekter som prøver ut sosialpolitiske tiltak i stor skala.

– Argumentet for slike prosjekter er at departementene etterspør «sikker» kunnskap. Det er ikke nødvendigvis slik at forskning av høy kvalitet leverer sikker kunnskap i positivistisk betydning.

Usikkerhet

- God forskning kan like gjerne tydeliggjøre usikkerhet. Hvis departementet vil vite sikkert hva som virker og ikke virker, må det prøve ut tiltakene. Slike prosjekter kan bare gjennomføres dersom departementet legger til rette for det, sier han.

– Hva har velferdsprogrammet lykkes med?

– Vi har klart å involvere flere disipliner enn tidligere i forskning omkring velferdsstaten. Både statsvitenskap og sosialøkonomi har fått større plass. Det er også tegn til at det kommer flere gode tverrfaglige problemstillinger. Prosjektene har blitt større, men er fortsatt ikke så store som de burde være.

 – Derimot har vi ikke lykkes noe særlig med å involvere universitetsforskerne. Instituttsektoren er flinkere til å fremme sin forskningsagenda og tilpasse seg utlysninger. De svarer bedre på departementenes behov, også ved at de framstår som tydelig profilerte forskningsmiljøer, sier Hagen.

Lenke:

Forskningsrådets program Velferdsforskning (VFO)