Møt dine ni selv

Personligheten din består av ni ulike selv, eller fasetter, hevder BI-professor Paul Moxnes, som ønsker å hjelpe deg til å bli en bedre utgave av deg selv. Han lanserer teorien om fasettmennesket.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Som katten har ni liv, kan vi si at mennesket har ni selv, hevder Paul Moxnes, som er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI.

- Vårt Selv vil variere med hvem vi samhandler med (samspillsroller), hvem vi forventes å være (overflateroller) og hvem vi dypest sett er (kjerneroller). Vår personlighet er også satt sammen av sinnsbilder av fortid, nåtid og framtid, fremholder Moxnes.

Til sammen utgjør dette et nettverk av 9 ulike selvsystemer - kombinasjoner av rolle og tidsdimensjon - som danner vår fasetterte personlighet.

Bli en bedre utgave av deg selv

Enhver leders oppgave, om hun er fotballtrener eller administrerende direktør, er å behandle sine medarbeidere som det de ennå ikke er, hevder BI-professoren, som i en ny bok lanserer teorien om fasettmennesket.

Ifølge Moxnes er personligheten din mer en prosess enn et ferdig utdelt sluttprodukt. Det gir også håp om å kunne utvikle nye måter å føle, tenke og handle på som er bedre egnet til å løse kravene du møter.

Det krever at du blir kjent med flere sider av seg selv.

- Du bærer på et mer komplekst mangfold av personligheter og roller enn det du kanskje vet om, sier Moxnes.

- Personligheten din er ikke avgrenset til fortid, nåtid eller framtid, heller ikke til maske, samspill eller kjerne.

Personligheten er fasetter av en helhet som speiler de ni forskjellige selvene.

Her gir Paul Moxnes en kort presentasjon av menneskets ni fasetter, og hva de kan bety for å lykkes som ledere.

"BI-professor Paul Moxnes lanserer teorien om fasettmennesket. Personligheten vår er sammensatt av ni ulike fasetter (selv)."

Oppdragelsesselvet

Oppdragelsesselvet er det første selvet. Det hører fortiden og overflaterollen til. Et sted i tjueårsalderen prøver noen å “kvitte seg med” oppdragelsesselvet. Prosjektet er da å “frigjøre” seg og “finne seg sjæl”.

Oppdragelsesselvet dveler ved fortiden og dens løsninger. Noen ganger er det så oppkonstruert at det føles falskt å leve med det.

Oppdragelsesselvet er selvet før man har rukket å bli kjent med seg selv. Også mennesker som i hovedsak styres av oppdragelsesselvet kan bli ledere, men sannsynligvis med kort holdbarhetsdato.

Iscenesettelsesselvet

Iscenesettelsesselvet er knyttet til overflaterollen her og nå. Dette er selvet som prøver å påvirke hvordan man blir opplevd av andre. Da er man som en skuespiller å regne.

Iscenesettelsesselvet kan være en yrkesrolle eller en lederrolle som ofte spilles glimrende og ikke sjelden med en viss glede. Det er det selvet vi gjerne viser når vi forfører den vi vil erobre, i jobbintervju eller på julebordet.

Det er ikke noe galt i å iscenesette seg selv, tvert om gjør vi det alle til daglig. Men noen gjør det svært mye bedre enn andre. Best sies amerikanere å være.

Ledere som utelukkende styres av iscenesettelsesselvet, har sannsynligvis lav holdbarhet i lederrollen.

Scenarioselvet

Scenarioselvet er knyttet til forestillinger om framtiden, men av den overflatiske typen. De kan være i form av prognoser eller kalkulerte forlengelser av nåtiden, men også som frie fantasier.

En liten gutt som vil bli brannmann og ei lita jente som vil bli fysioterapeut, er styrt av scenarioselvet. Det stikker ikke så dypt - etter noen år viser det seg at fremtiden blir en annen.

Drømmen om å bli rik kommer fra scenarioselvet dersom intet annet gjøres enn å spille Lotto.

Scenarioselvet er opprettholdt av ønsker, men ingen reell vilje. “Der skulle vi ha vøri, Kal” er en luftig drøm fra scenarioselvet. Scenarioselvet er ikke knyttet til måloppnåelse og er derfor helt uegnet for ledelse.

Skriptselvet

Skriptselvet er det tidligste av samspillsselvene og tilhører fortiden. Det er som å ha en personlig verktøykasse med seg som man tar fram i livets vanskelige situasjoner.

Skriptselvet er resultatet av tidlige samspill med betydningsfulle andre, som foreldre, lekekamerater og lærere.

Deres generaliserte toner og stemmer er blitt implantert i sjelen som deler av et Selv vi aldri kan befri oss helt fra, men likevel til en viss grad kan lære oss å styre.

Når et skript aktiveres i meg, kan jeg bli overrasket over hvor aktiv, urolig eller emosjonell jeg blir. Vanligvis er et skript ikke den beste løsningsstrategi for ledere.

Personlighetsselvet

Personlighetsselvet er hvem andre synes du er. Siden de andre nødig vil endre sin oppfatning av deg, blir personlighetsselvet noe ganske stabilt.

Men vi må ikke bli forledet til å tro at personlighetsselvet, nettopp på grunn av sin stabilitet, utelukkende har et medfødt opphav.

Personlighetsselvet er i høy grad et resultat av samspill. På swahili finnes det et ord - ubuntu - som betyr “jeg er hva jeg er på grunn av deg”. Dette er personlighetsselvet i et nøtteskall.

Drømmeselvet

Drømmeselvet bærer på framtidsdrømmer. Dette kan være dagdrømmeren som drømmer seg bort fra hverdagen, men også den som higer etter kjærlighet, berømmelse, makt eller rikdom.

Den forelder som tror på deg, bygger drømmeselvet. Drømmeselvet næres også av myter og eventyr. Eventyrets pedagogiske magi ligger i at historier om Askeladden og Askepott alltid ender godt. “Never stop dreaming the dream”, sa Martin Luther King.

En leders oppgave er å skape drømmer. Det du selv må legge til, er realistisk vilje.

"Hvem vi er, avhenger også av hvordan andre ser oss."

Det psykobiologiske selvet

Det psykobiologiske selvet hører fortiden til, kanskje endog alle menneskers kollektive fortid. Det er nærmest medfødt, det er psykens instinkter, det er sjelens struktur før den har rukket å bli til identitetsfølelse og voksen personlighet.

Et medfødt temperament er et eksempel på det psykobiologiske selvet.

Evnen til ledelse har ikke utelukkende et psykobiologisk opphav. Det ville være å gi psykobiologien for stor forklaringskraft. Sannsynligvis er en leder like mye født som leder som en nordmann er født med ski på beina.

Identitetsselvet

Identitetsselvet er de øyeblikk jeg føler at jeg er meg, den virkelige meg. Noen har sin identitet klar allerede i begynnelsen av tenårene. Andre blir ikke klar over sin identitet før langt opp mot livets middagshøyde, kanskje aldri.

Identitet er den røde tråden vi søker å binde sammen de ulike hendelser i livet vårt med. Vi lager små eller store personlige myter og fabler om oss selv for å vise at vi er forskjellig fra andre mennesker.

Det moderne mennesket er fri til å finne sin egen identitet, bli sin egen merkevare. Alle menneskers identitet er formet av treenigheten personlighetstrekk, livsprosjekt (hva vi ønsker og vil) og av livshistorie.

Til sammen utgjør dette vårt identitetsselv (vår personlighet, vil noen si).

Den som har funnet sin kjernerolle har funnet sin identitet, sitt kall, sin plass og sin oppgave i livet. Å finne sin kjernerolle og sitt identitetsselv er en sann lykke og en stor gave i livet. Her er lederen “hel ved”.

Det arketypiske selvet

Det arketypiske selvet består av storslåtte, ofte kreative fantasier som skåret ut av heltemyter og kjærlighetslegender.

Arketypiske drømmer skiller seg fra ønskedrømmer ved at de viser seg i form av sinnbilder og symboler.

Prinsessen er et slikt symbol, gullet og de grønne skogene, slottet og halve kongeriket, er det; det er også Utopia, Eldorado, Shangri-la, Soria Moria og, i moderne tid, Amerika.

Disse lengslene former ikke bare vår egen, men også jordens framtid. Arketypiske drømmer overstyrer ideologier, de overlever politikk, de fører enkeltmennesker og hele folk inn i rollen som helter - noen ganger dessverre som udyr.

Virkeliggjøringen av arketypiske drømmer endrer oss og kan endre verden. De får oss til å gå på ski til Sydpolen, men også til å styrte fly inn i World Trade Center; de får oss til å oppdage forjettede land, de fostrer seire og nederlag, de fremmer fred og avler krig - også i vår opplyste tid.

Å peke vei er et typisk kjennetegn på det arketypiske selvet og antakelig hovedgrunnen til at det finnes.

Arketypene ligger ferdig i underbevisstheten, klar til å knytte seg til tegn og symboler i den ytre verden. Dersom vi finner symbolet, skal det ikke mye til før det “tenner” oss og forplikter oss.

Ut fra teorien om det arketypiske selvet, kan en nattlig drøm, syn, visjon eller “åpenbaring” utgjøre et beslutningsgrunnlag for hele livet.

Referanse:

Paul Moxnes (2007). Fasett-mennesket - hvem er jeg? Personlighet og rolle i et lederopplæringsperspektiv. Norsk utgave: Paul Moxnes Forlag. Boken akal oversettes til svensk, og utgis på forlaget Studentlitteratur.

Powered by Labrador CMS