Det er ikke noe særlig å gjøre utendørs i Tøyen-området i Oslo, mener Shayan Hussain (15) og Ihab Ezzeldine (15). Om sommeren likte de å spille fotball på Jordal eller bare henge med kompiser på tribunene. Men nå blir fotballbanen borte og det bygges en ishockeyhall. – Ingen av oss spiller hockey, sier Ihab (til venstre).

Ungdom blir jaget rundt i eget nabolag

Unge på Tøyen i Oslo savner steder å være utendørs der de bor. Det er kamp om plassen i et trangt byrom og de havner i konflikt med naboene. Men ungdommene er også flinke til å finne fristeder i nærmiljøet.

3.1 2017 04:00

– Her pleide vi å chille ved banen, eller ta en rolig fotballøkt, sier Shayan Hussain.

Sammen med Ihab Ezzeldine setter han seg ned på tribunen ved det som inntil nylig var fotballbanen på Jordal i Oslo.

Nå skal det bli ishockeyhall her. Det faller ikke akkurat i god jord hos de to femtenåringene, som synes det er lite nok å finne på fra før.

– Når klubben er stengt, har vi ikke en dritt å gjøre, sier Ihab.

– Vi bare går rundt.

De to liker seg best inne på Jordal fritidsklubb. Der er det mye å drive med, og de kan møte andre ungdommer i trygge omgivelser. Ellers blir det mye loking, forklarer Shayan. Med andre ord vandring uten mål og mening.

Fremmed hjemme

Lokingen fører dem både gatelangs og mellom boligblokker. Noen ganger blir de jaget bort, forteller Ihab.

– Jeg sitter utenfor de blokkene der borte, og det kommer en kar som sier: I hvilken leilighet bor du? Da sier jeg: Greit, jeg pakker tingene mine og går. Jeg orker ikke det der. Jeg føler at han ser veldig rart på meg, at han tror jeg driver med tull.

Også andre ungdommer i området blir jaget fra sted til sted. Det kommer fram i en ny rapport om hvordan unge mellom 13 og 25 år bruker parker og uterom særlig på Tøyen, som ligger på østkanten i Oslo ikke langt unna Jordal.

– Ungdommene har mange opplevelser av at de ikke er ønsket, sier Aina Landsverk Hagen, sosialantropologen som har ledet prosjektet ved Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Slik kan ungdommene bli fremmede i sitt eget nabolag. De fremmede er uønskede på stedet, ifølge teorier som forskerne har brukt for å tolke ungdommenes erfaringer.

Ofte skyldes det misforståelser. Det er ikke alltid lett å skjønne forskjellen på privat og offentlig eiendom, som en plen som ikke er inngjerdet.

Men andre grupper ville kanskje fått sitte i fred der. Ungdommene får lide for at det er en del kriminalitet på Tøyen. Dit kommer folk fra andre deler av byen for å kjøpe og selge narkotika.

Naboene ser ikke alltid forskjell på møter rundt narkotikasalg og grupper av ungdommer som bare vil ha et sted å henge, forklarer Hagen.

– De fleste guttene vi har snakket med har opplevd å bli stoppet av politiet. Det synes de er slitsomt. Ungdommene opplever at både politi og naboer mistenker dem selv om de ikke gjør noe galt.


På barnehagens område røyker noen hasj på kveldstid. Det er et dårlig sted, mener Shayan Hussain (til venstre) og Ihab Ezzeldine. Det er lett å bli påvirket av slike miljøer, sier de to femtenåringene. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)

Får kjeft

Ihab bor på Tøyen og Shayan på Etterstad like ved. De har full oversikt over «dårlige områder» i sitt lokalmiljø. Nå peker de på et skur inne på uteområdet til en barnehage.

– Der pleier folk å røyke hasj. Vi ser dem når vi sitter på tribunen, sier Ihab.

Han går ikke ut alene om kveldene, av frykt for å møte på «folk som driver med tull».

– Hvis du treffer på en sånn, kan det fort skje en krangel eller slåsskamp, sier han.

– Det er mye som skjer her på kveldstid. Det går rykter om et dårlig miljø. Det kan påvirke oss negativt.

De to ungdomsskoleelevene sier at det kan være lett å bli fristet av de tilsynelatende kule gutta med mange venner og penger.

Lokale ungdommer lager også bråk. På en lekeplass som er lagt mellom flere bygårder hender det at barn helt ned i ti-tolvårsalderen skjeller ut beboere som står på balkongene. De tuller og ler, men roper også «jeg skal drepe deg».

En av de eldre ungdommene som er intervjuet i studien, forteller at særlig psykisk ustabile som bor i de kommunale boligene like ved, kan trigges av barnas erting. En dag oppfordret barna en kvinne til å hoppe ned fra balkongen sin. Det gjorde hun.

Selv om lekeplassen var godt ment, er det ikke sikkert at den er bra for verken barna eller naboene rundt. Utformingen av uterom må ta hensyn til omgivelsene, mener forskerne.

Andre ganger får ungdommer kjeft fordi støynivået kan bli høyt i ballbinger som brukes til langt på kveld.

– Det er stadig konflikter med andre som bor på Tøyen og bruker området. Men hvor er det plass til de ungdommene som ønsker å være aktive i et såpass tett byrom, spør Hagen, som understreker at ungdommene også har mange positive historier om Tøyen.

I februar åpner en ny ungdomsklubb i det nye aktivitetshuset i Kolstadgata. Hagen etterlyser flere slike tilbud, også på kveldstid.

Vil lytte til ungdommene


Ungdommene er svært engasjerte i lokalmiljøet sitt, forteller forsker Aina Landsverk Hagen. (Foto: K. Ziesler/AFI/HiOA)

Tøyen er blitt forskningstema fordi det har vært satset på å løfte området som blant annet har mye barnefattigdom. «Områdeløft Tøyen» går over fem år, og innbyggerne har blitt spurt om hva de ønsker seg.

Forskerne har jobbet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som ville vite hvordan ungdom og unge voksne bruker uteområdene. Myndighetene skal nemlig bruke en god del penger på å ruste opp parker og plasser i indre Oslo øst, særlig Tøyen.

Nå forsøker forskerne å formidle ungdommenes meninger videre til politikerne, samtidig som prosjektet skal bidra til at ungdom også framover skal få delta i lokale beslutningsprosesser. Det gjelder flere steder i landet. Dette er både tilrettelegging og forskning på en gang.

Tiltak ute må sees i sammenheng med inneområdene, mener forskerne, slik at ungdommene får steder å være også innendørs.

Delte meninger om Tøyen torg


Ihab Ezzeldine (i midten) og Shayan Hussain (til høyre) liker seg best innendørs. Særlig på Jordal fritidsklubb, der Betina Langli jobber. Der kan de spille spill, se på TV eller høre på musikk. – De dagene klubben stenger tidlig, blir det mye loking, sier Shayan. Med andre ord vandring uten mål og mening. Klikk på bildet for å gjøre det større. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)

Inne i leilighetene på Tøyen er det ofte trangt. Mange av ungdommene som er intervjuet i forskningsprosjektet, kommer fra familier med dårlig økonomi.

Dermed har de heller ikke mulighet til å benytte seg av de mange hippe restaurantene og servicetilbudene som har kommet på Tøyen.

For de siste par årene har Tøyen gjennom opprustningen blitt et attraktivt sted for mennesker med god inntekt. Hagen sier kampen om uteplassen delvis skyldes mer bygging og et trangere byrom, men også at det er få tilbud til dem som mangler penger.

– Mange av ungdommene føler seg ikke hjemme på Tøyen torg.

Også fordi et stort flertall av ungdommene på Tøyen har innvandrerbakgrunn, tror hun. På torget er det kommet mange nye utesteder som tiltrekker seg flest nordmenn som tilhører den hvite majoriteten.

– Ungdommene føler at de skiller seg ut, og ønsker seg plasser hvor alle opplever at de er velkomne uansett hudfarge, bakgrunn og status, sier Hagen.

Å føle seg fremmed på Tøyen torg, kjenner ikke Shayan og Ihab seg igjen i.

Femtenåringene liker at torget har blitt nytt og blant annet fått et eget bibliotek for ungdom. Der er det bra å være, synes de to.

– På Tøyen torg kan vi henge. Vi går på biblioteket eller spiser, sier Shayan.

– Det har blitt fint der. Før var det veldig stygt, skyter Ihab inn.

Likevel savner de flere gratistilbud.

– Det er ikke ofte du ser meg med en tusenlapp i lomma, sier Ihab.

Presses ut

Det er ikke uvanlig at de som bor i et område kan bli skviset ut når pengesterke grupper strømmer til, forteller Per Gunnar Røe, professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

– Hvis man ikke er villig til å bruke virkemidler for å hindre at byen deler seg i dyre og billigere boligområder, vil det skje som har skjedd i en del andre byer: Sentrum blir bare tilgjengelig for mennesker med høy inntekt. London er det ekstreme eksempelet, sier han.

Innbyggerne blir ofte ikke spurt før utbyggerne setter i gang, hevder Røe. Han har intervjuet utbyggerne bak Barcode i Oslo om hva de ville med de karakteristiske høyhusene som har kommet opp langs fjorden.

– Arkitektene tenkte naturlig nok først og fremst på estetikk, på signaturbygg som skulle sette Norge på verdenskartet. De var ikke opptatt av hva det vil bety for byen sosialt sett. Hvem kommer til å bo der, blir det et sted for mennesker med mye penger?

Politikerne må ta ansvar, mener Røe. Foreløpig er Sørenga ved Barcode et dyrt boligområde, til tross for at politikerne gjennom Fjordbyplanen i utgangspunktet bestemte at minst ti prosent av boligene skulle være rimelig utleieboliger.

Professoren snakker om det som kalles gentrifisering, altså at et område blir populært og pengesterke grupper flytter inn, til det etter hvert blir så kostbart å bo der at den opprinnelige befolkningen må flytte. Mange mener Tøyen er i ferd med å bli et eksempel på det, som forskning.no har skrevet om tidligere. Selv om en del er uenige i at det har gått så langt.

– Tøyen er spesielt interessant fordi det er et område som har vært underprivilegert. Jeg mener ikke at det ikke skal flytte inn nye mennesker, men man må vite hva man gjør, sier Røe.


For tida er det i det blå hva som skjer med Tøyenparken. Badeland, vitensenter og friluftsscene har vært foreslått. Forskerne bak rapporten «Ung og ute» anbefaler at Caltexløkka, med den populære fotballbanen, får stå. (Foto: Stein Bjørge, Aftenposten/NTB scanpix)

Vonde steder

Det er ikke bare mangel på penger som gjør at noen havner utenfor. Et sted kan være utilgjengelig på flere måter, forklarer Aina Landsverk Hagen.

Emosjonelt utilgjengelig, som Tøyenbadet har blitt for noen av guttene som er intervjuet i studien. De pleide å snike seg inn etter stengetid og bade i utebassenget. De forteller at de ikke går dit lenger, etter at en kompis druknet der. Saken om 17-åringen ble blant annet omtalt i Aftenposten.

Geografisk utilgjengelig, som at Sørenga nede ved Oslofjorden er langt unna og ingen tar deg med dit. De yngre ungdommene holder seg rundt hjemmet. Deres verden strekker seg stort sett fra Tøyenparken til Jordal og videre ned til Grønland torg og Oslo sentralstasjon. Når de blir 15-16 år beveger de seg litt lenger.

Kjærlighet til Tøyen

Selv om det er en del problemer på Tøyen, er innbyggerne glade i hjemstedet sitt. De forteller om samhold og spenning, minner og venner.

Ungdommene kan gatene utenat. De kjenner hver krik og krok og hvert portrom. De legger ikke alltid sin elsk på de mest opplagte elementene. Ofte blir de fylt med ømhet når de passerer steder som de knytter gode minner til fra barndommen. Som Leyla, som blir nostalgisk av en telefonkiosk som er borte:

«Jeg husker at mamma pleide å gå inn og ta telefoner, med den gigantiske Gule sider-katalogen. (…) jeg sto og så på navnene jeg ikke visste hvem var. Det var så gøy.»

Når hun rusler videre med forskerne, utbryter hun: «Jeg er så glad i den bakken» og peker opp mot Kampen ved Tøyen.


Basketballbanen ved Jordal skole er et bra sted å være, ifølge Ihab Ezzeldine (til venstre) og Shayan Hussain. Der spiller de, eller bare prater. Shayan har vokst opp i området og sier han også er glad i Tøyen. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)

Langsomt byråkrati

I skolegården på Tøyen skole er det malt striper på asfalten. Ungdommene forteller at de fungerer som oppmerking for mange typer spill – fra fotball og basket til cricket. Eldre barn leker har’n, og mødre sitter der med småbarna.

Unge trenger ofte ikke spesifikt utformede rom for å trives, konkluderer forskerne. De finner gjerne sine yndlingssteder på uventede plasser: i en park, på et hjørne, ved en skole etter stengetid.

– Samtidig er det viktig at ungdom ikke bare får det som blir til overs. Kommunen må lage gode uterom uten å overdesigne, sier Hagen.

Hun trekker fram parker der de kan sitte på gresset med familien og grille, samtidig som de unge kan få være i fred i et hjørne av parken. De liker steder med god utsikt og å ha det pent rundt seg. Sånn sett er ungdom ikke så annerledes enn folk flest.

Forskerne foreslår å lage fleksible løsninger som kan brukes uavhengig av sesongene og flyttes på. Det går så sakte i kommunen at ungdommene ofte er voksne før tilbudene de ønsket seg kommer på plass. Derfor bør myndighetene tenke flerbruk for framtida.

Populære uterom må tas vare på, mener forskerne, som fotballbanen Caltexløkka i Tøyenparken. Men løsningen på rastløs ungdom kan ikke bare være baner og ballbinger. Samme plass må kunne dekke flere behov.

Følger ungdommene rundt

Baner og ballbinger kan derimot være det eneste særlig guttene kommer på å si dersom du spør dem rett ut, erfarte forskerne.

De er opptatt av å få fram variasjonen i bruken av uteområdene. Målet er å lande midt mellom abstrakte vendinger og det helt opplagte, som ballbinger.

For å komme dit måtte de bruke mange ulike metoder og tilpasse dem underveis. Det ble noen bomturer. Da forskerne satte ungdommene i et rom og ba dem snakke om omgivelsene sine fikk de ikke noe særlig ut av dem.

Det fungerte langt bedre å følge ungdommene rundt i deres verden. Forskerne gikk sammen med dem og snakket om stedene de passerte. Gjennom å bruke en app kunne de notere hvilke byrom ungdommene mente var gode og dårlige og legge inn bilder underveis, samtidig som de registrerte ruta på et kart. Kart er viktig fordi det er maktspråket som gjelder i kommunenes byplanlegging.

Når forskning.no vandrer rundt med de to femtenåringene Shayan og Ihab og spør hva de ønsker seg, er nettopp fotballbane det første svaret. Men guttene har også mer beskjedne ønsker.

– Det burde være et sted der det er noen benker, et bord hvor man kan sitte, sier Shayan.

– Et område der det er mulig å sitte og snakke, der det er ro, sier Ihab.

 

Referanse

Aina Landsverk Hagen m. fl: Ung og ute. En studie av ungdom og unge voksnes bruk av uterom. Afi Rapport 2016:06. ISBN: 978-82-7609-374-2 Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Tøyenløftet

Områdeløft Tøyen er et områdeprogram over fem år som skal bedre levekårene til folk på Tøyen, etter modell fra Oslo Sør- og Groruddalssatsingen. Områdeprogrammet handler om å få til en nedenfra-og-opp stedsutvikling i tråd med innbyggernes behov og ønsker.

Oslo kommune og staten gir 25 millioner hver, til sammen 50 millioner hvert år i prosjektperioden. De kommunale midlene forvaltes av bydelsutvalget. Det forutsettes at innbyggere, frivillige lag og organisasjoner gis mulighet til deltakelse i beslutningsprosessen.

Kilde: Oslo kommune

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Lærere og bibliotekarer må samarbeide om å skape leseglede, mener forskere.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Norsk forsker forklarer hvorfor Marine Le Pen har blitt så populær blant det franske folk.

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

– De trenger å vite at de fremdeles er elsket og regnet med, også slik de er nå, sier forsker.

Saker fra våre eiere

Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

Etter overgangsalderen lever kvinner som skiller seg et sunnere liv enn de som blir i ekteskapet sitt.

Norges forskningsråd

Kinas økonomiske vekst har utelukkende vært til fordel for Norge, hevder flere eksperter på området. Nå viser en ny studie at lavt utdannede arbeidere taper på handel med Kina. 

NTNU

En nesten tusen år gammel lekebåt dukket opp i en brønn under en arkeologisk utgravning ved Trondheim i fjor. Bli med på en tidsreise tilbake til vikingtiden.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.

Det blir færre drap og ran i amerikanske byer når innvandrerne strømmer til, viser forskning om de siste 40 årene.

Bare én av tre menneskehandelsaker starter med at politiet selv tar initiativet. Forsker ved Politihøgskolen frykter at politiet velger vekk vanskelige saker.