På veien ser den ut som en toseters, slank sportsbil. I alle fall forfra.
Bakstussen avslører nemlig at denne doningen kan fly høyt over morgenrushet. De to bakhjulene er små, og ligner mer på landingshjulene til et småfly. Og bak på skroget av stålribber kledd med karbonfiber, sitter en propell med tre blader.
De går ikke rundt så lenge AeroMobil har bakkekontakt på landeveien. Da er det forhjulene som får drivkraft fra den hundre hesters bensinmotoren. Men når sjåføren svinger av fra motorveien og inn på rullebanen, er tida inne for den store morfingen.
To vinger bretter seg ut fra skroget, som en kjempetege med fluktplaner. Sjåføren blir flyger, og girer om fra hjuldrift til propelldrift. Så er det bare å gi gass, stige til værs med toppfart rundt 200 kilometer i timen og tegne opptil 700 kilometer lange luftlinjer over landskapet, på en full tank.
20 års utvikling
AeroMobil utvikles av det slovakiske firmaet ved samme navn. Krumtapp i firmaet er sjefsdesigner og medstifter Štefan Klein. Han er både ingeniør og designer, og dessuten ivrig seilflyger og motorflyger, ifølge nettsidene til firmaet.
Da prototypen fløy for første gang i 2013, lå det 20 års utviklingsarbeid bak. Den 29. oktober skal siste versjon av prototypen for første gang vises fram på den teknologiske entreprenørmessa Pioneers Festival i Wien.
Denne nye versjon 3 har også plass til en passasjer, men har for øvrig de samme data som sin enseters forgjenger. Siden tomvekten er 450 kilo, vil det kunne klassifiseres som et mikrofly.
Gammel drøm
Flygebilen er en gammel drøm. Henry Ford hadde stor tro på idéen, og laget til og med en prototyp av luftens T-ford, som begravde seg selv og flygeren under forsøk på distanserekord.
Den amerikanske arméen utviklet flere flygende jeeper på seint nittenfemtitall, men vraket idéen til fordel for vanlige helikoptre.
Amerikaneren Paul Moller har arbeidet de siste 50 årene og brukt 100 millioner dollar på å utvikle sin Moller Skycar, med fire vridbare rotorer som både gir framdrift og løft. Den kan starte og lande som et helikopter.
Moller Skycar ble demonstrert i 2003, riktignok koblet til en sikkerhetsline. Siden har Moller gått konkurs, selv om utviklingen aldri helt har stoppet opp.
Drømmen lever videre
Det amerikanske firmaet Terrafugia har kommet langt i retning av en flybil, eller rettere sagt et bilfly. Modellen Transition skal etter planen bli til salgs i 2015. Den er først og fremst et fly, og sjåføren må ha flysertifikat. Men farkosten kan kjøre til og fra flyplassen i vanlig bytrafikk med demonterte vinger.
Xplorair PX200 modell, vist fram på Paris Air Show 2013. (Foto: Xplorair/Wikimedia Commons)
Flybilen Xplorair PX200 utvikles med støtte fra franske myndigheter og flere flyfirmaer. Meningen er å utnytte Coandăeffekten, en aerodynamisk effekt som drar luftstrømmer mot faste overflater. Denne effekten skal forsterkes av en mengde små jetmotorer festet til de korte vingene på skroget.
Annonse
En ubemannet prototyp i full skala skal etter planen vises fram på Paris Air Show i 2017, og så skal ensetersversjonen bli til salgs en gang etter 2020, ifølge en pressemelding fra firmaet Altran, som deltar i utviklingen.
Sliter med miljø og sikkerhet
Både denne teknologiske løsningen og den amerikanske prototypen SkyRider X2R prøver å redusere vekta, og på andre måter forsøke å gjøre flybilene mer miljøvennlige.
AeroMobil bruker for eksempel 0,8 liter på mila langs landeveien, mye mer enn andre tilsvarende små biler, om enn ikke avskrekkende mye. En variant av Moller Skycar skal kunne drives av elektriske motorer, og en annen skal gå på biodrivstoff.
Et annet problem er selvsagt sikkerheten. Faren for kollisjoner øker i aksellererende tempo jo flere flybiler med urutinerte sjåfører som svermer på kryss og tvers over tettbefolkede områder. Derfor har også blant andre Moller Skycar blitt utviklet med en avansert autopilot som tar seg av styringen i lufta.
