Å beregne en menneskemengde

Mens noen festivaler pågår, er andre over og allerede i gang med planleggingen av neste års arrangement. Datasimuleringer beregnet på trafikkflyt kan være et nyttig verktøy.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: iStockphoto)

Mylderet av mennesker på festival kan minne om en maurtue.

Betrakter man en maurtue ovenfra, ligner den i første omgang et anarkistisk kaos.

Likevel finner maurene veien, og de vandrer inn og ut i lange, tålmodige køer. Noen ganger forserer de en hindring, andre ganger går de rundt.

Mennesker beveger seg litt på samme måte. Vi velger gjerne en rute som er kort, men er hindringene for store, går vi utenom.

Dessuten kan vi finne på å velge en rute som er litt lengre eller tar lengre tid, fordi den er vakrere, sikrere eller er lettere å følge. For eksempel når vi velger å gå på asfalt i stedet for i søle, selv om det betyr at vi må gå en omvei.

Eller vi følger etter andre mennesker, fordi de ser ut til å kunne veien.

Trafikk-knutepunkter

Ved begivenheter som Roskilde-festivalen i Danmark er svært mange mennesker samlet på ett sted, og det skaper på enkelte tidspunkter trykk på visse områder.

Derfor overveier festivalledelsen å ta i bruk samme type datasimuleringer som benyttes i trafikkplanlegging.

– Når folk skal inn og ut av festivalområdet eller til og fra konserter, opplever vi et stort press. Det kunne være interessant å se på hvordan vi kan lette flyten av mennesker, slik at vi best mulig unngår flaskehalser, forteller Henrik Bondo Nielsen, som er festivalens produksjonssjef.

Festivalgjester i matematisk modell

Datasimuleringer er teknisk sett ikke så kompliserte. Men de må være så korrekte som mulige i forhold til menneskelig atferd, og da blir det likevel en vanskelig øvelse.

På en festival er deltakernes atferd mer tilfeldig enn i trafikken, hvor det primært handler om å komme fram på kortest mulig tid.

– Simulering blir brukt når vi kjenner de elementære prosessene. Da kan vi plotte forskjellige muligheter inn i datamaskinen og via simulering gå raskt gjennom dem.

– Er situasjonen kompleks med mange prosesser, kan datamaskinens utregninger gi et overordnet perspektiv som den menneskelige hjernen ville ha problemer med å håndtere, forteller dr. Tobias Kretz.

Kretz er programvareingeniør og har, i samarbeid med professor i sosiologi Dirk Helbing fra Swiss Federal Institute of Technology Zürich, utviklet kommersielle modeller for atferd og flyt.

70 centimeter er for lite

Det er steder hvor simuleringer enklest kan hjelpe planleggere av en festival, for eksempel når festivalområdet skal designes. Hvor mange mennesker er det plass til ved innsjekking, hvor folk vil raskt gjennom på veien til og fra konserter? Hvordan kan man lette flyten når mange mennesker skal sluses gjennom porter eller andre hindringer?

I en rekke forsøk lot forskere testpersoner passere mellom to hindringer med ulik avstand mellom. En 70 centimeter passasje tok lengst tid.

Var passasjen mindre enn 70 centimeter, var det en stilltiende aksept av at det bare kunne passere en person av gangen, og det innrettet folk seg etter.

Ved 80 centimeter kunne to personer passere samtidig.

Ved 70 cm oppsto det imidlertid tvil om man kunne passere samtidig eller om man måtte vente på hverandre, og det innebar at testpersonene i mange tilfeller stoppet litt opp og «forhandlet» om hvem som skulle først, eller at de kunne gå ut på samme tid ved å vri kroppen.

Når man kjenner slike reaksjoner, kan de brukes til å lage simuleringer på mange tusen personer. Man kan beregne den tiden det tar for et antall mennesker å passere i en korridor, og dermed innrette det mest hensiktsmessig.

Må kobles med erfaring

(Foto: Colourbox)

– De som organiserer festivalen kan bruke simuleringer som en form for dialogpartner. Her er det en elektronisk hjerne som kan bidra til de erfaringene man allerede har, sier Kretz.

Datasimuleringer kan i de tilfellene brukes til å stimulere den kreative prosessen, og dermed finne nye løsninger, som by- og festivalplanleggere ikke har tenkt på enda.

Men det krever kjennskap til målgruppen - og et tett samarbeid mellom organisatorene og utviklerne av programvaren.

På en festival, hvor vi slentrer avsted og stopper opp for å snakke eller lete etter noe å spise eller drikke, er atferden vår mye mer tilfeldig enn når vi bare skal fra et punkt til et annet.

Denne atferden kan ikke puttes inn i en modell, for datamaskinen kan ikke av seg selv gjette seg frem uten denne informasjonen. Her kommer erfaringer inn som supplement.

For eksempel kan man estimere at åtte av tjue personer vil velge en lengre, men vakrere rute fra punkt A til B, og derfor be datamaskinen ta med det scenarioet i beregningene sine. Eller at seks av ti vil velge turen i skyggen hvis solen skinner.

Gir overblikk

Hvis vi vender tilbake til maurtuen, kan datasimuleringer altså hjelpe oss med å betrakte en stor gruppe mennesker ovenfra.

Med animasjoner får man en mulighet for overblikk over dynamikk og logikk bak valget av en rute og dermed muligheten for å guide folk i forskjellige retninger, slik at flaskehalser og medfølgende irritasjon og frustrasjon unngås best mulig.

En viktig faktor i situasjoner hvor mange mennesker er samlet på et lite område.

Lenker:

Tobias Kretz’ profil

Dirk Helbings profil

Powered by Labrador CMS