Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Melkeveien
Både Melkeveien og galakse er ord som stammer fra gresk, og de har samme utgangspunkt. Ordet Melkeveien er en oversettelse av Galaxias (latin: Via Lactea), som i gresk mytologi var en himmelsk vei mellom himmel og jord. I ordet galakse (som betyr “melke”) bruker vi selve ordet.
Veien oppstod i mytologien da Zevs lot Hermes legge barnet Herakles ved den sovende Heras bryst for å gjøre det udødelig. Hera visste jo ikke noe om dette, så da hun våknet rev hun forskrekket barnet vekk.
Hennes gudinnemelk sprutet da over himmelen og dannet et lysende bånd.
I astronomien er Melkeveien det mattlysende bånd som med uregelmessig kontur og varierende bredde strekker seg rundt himmelen langs en storsirkel gjennom stjernebildene Cassiopeia, Svanen, Ørnen, Skytten, Skorpionen, Kentauren, Sydkorset, Enhjørningen, Tvillingene, Kusken og Perseus.
Melkeveiens lys skyldes tallrike, tettstående svake stjerner som ikke kan sees enkeltvis med det bare øye.
Melkeveien er en spiralgalakse, og har form som en skive som er tykkere mot midten. Det er en svært stor galakse, og har en omkrets på omkring 100 000 lysår.
Vårt solsystem ligger i en av armene i Melkeveien, og vi er omtrent 28 000 lysår fra sentrum.
Anslag på hvor mange stjerner det kan være i Melkeveien vokser stadig, og nå tror man det kan være et sted mellom 200 og 400 milliarder.
Sentrum av Melkeveien ligger i stjernebildet Skytten. Området som nå er studert ligger omtrent 25 000 lysår fra Jorden. Mer spesifikk lokalisasjon finner du her.
NASAs røntgenteleskop Chandra har påvist ekstremt varme gasser i sentrum av Melkeveien. Temperaturen det er snakk om er 100 millioner grader. Resultatene skal publiseres i The Astrophysical Journal 20. september. Oppdagelsen er ikke bare spennende, den gir også forskerne hodebry.
Man kan ofte få det feilaktige inntrykk at vitenskapen har løst de fleste gåter. Sannheten er snarere det motsatte; når det gjøres nye oppdagelser følger det gjerne noen nye og vanskelige spørsmål.
Slik er det også med denne oppdagelsen.
Michael Muno fra UCLA ledet et team som benyttet røntgenteleskopet Chandra til å studere et område som strakk seg over drøyt 100 lysår. De fjernet omhyggelig bidragene fra intet mindre enn 2 357 røntgenkilder. Det innbefattet nøytronstjerner, svarte hull, hvite dverger, stjerner mellom oss og området, og fjernere galakser i samme del av himmelrommet.
100 millioner grader?
Det som ble igjen var den diffuse og uregelmessige gløden fra en ti millioner grader varm sky av gass. Denne skyen var igjen omsluttet av gløden fra høyenergi røntgenstråling. Spektret tydet på at denne gassen holdt 100 millioner grader.
- Den beste forklaringen på observasjonene er at denne høyenergi røntgenstrålingen kommer fra en ekstremt varm gassky, sier Munro.
- Men det betyr at det er betydelige mangler i vår forståelse av varmekilder i sentrum av vår galakse.
Varmere enn i Solens kjerne
Det er mye tall i astronomi. Det kan likevel være greit å minne om at Solens kjerne holder omtrent 15 millioner grader, og at den overflaten vi ser holder skarve 6 000 grader. Denne gassen er altså langt varmere.
- Nå skal man huske på at denne varmen ikke er som varme her på jorden, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo.
- Disse skyene er så tynne, og det er så langt mellom partiklene at et romskip knapt hadde merket denne varmen. Solvinden har en temperatur på rundt 100 000 grader når den passerer Jorden, og det har aldri vært noe problem for romfart.
Men varmt er det. Spørsmålet er hvorfor.
Hvorfor holder gassen seg samlet?
Den samlede gravitasjonen fra de kjente objektene i sentrum av Melkeveien - fra alle stjernene og det supermassive svarte hullet - er ikke sterk nok til å hindre denne 100 millioner grader varme gassen fra å spre seg vekk fra denne regionen.
Gassen skulle blitt borte i løpet av 10 000 år, noe som er et kort øyeblikk i kosmisk sammenheng. Til sammenligning regner man med at Melkeveien kanskje er drøye 12 milliarder år, eller 12 000 000 000 år, om du vil.
Er gassen stjernevind?
Siden gassen fremdeles er å finne i regionen, skulle det tyde på at den kontinuerlig ble regenerert og varmet opp. Ny gass kan stamme fra “vinder” fra massive stjerner.
Annonse
- Slike stjerner sender ut partikler som Solen gjør med sin solvind, men massen de sender ut kan være ti millioner ganger større, sier Røed Ødegaard.
Oppvarmingen gjenstår likevel som et mysterium.
Hvorfor er gassen så varm?
Det ser ut til at denne strålingen er den mest lyssterke delen av et større felt med røntgenstråling som strekker seg flere tusen lysår langs Melkeveien. Utstrekningen på dette feltet tyder på at oppvarmingen ikke skyldes det supermassive svarte hullet i sentrum av vår galakse.
Forskere har derfor spekulert på om det kan være magnetisk turbulens fra en supernovas sjokkbølger som har varmet opp gassen så ekstremt. Eller om oppvarmingen kan være forårsaket av høyenergiprotoner eller høyenergielektroner fra slike sjokkbølger.
Spekteret man har observert er ikke slik det burde ha vært om slike høyenergipartikler hadde forårsaket oppvarmingen. Det observerte magnetfeltet i området har ikke en passende struktur, og dessuten ser det ikke ut til at supernovaer inntreffer ofte nok til å skape den nødvendige oppvarmingen.
"Astronomene forer oss stadig med fabelaktige bilder. Bildet over dekker en region på 130 lysår i sentrum av Melkeveien. Fargene representerer lav- (rød), medium- (grønn) og høy-energi (blå) røntgenstråler. Bildet tyder på en tokomponent sky av ekstremt varm gass - en del som er ti millioner grader varm, og en annen del som er 100 millioner grader varm. (Foto: NASA/CXC/UCLA/MIT/M.Muno m.fl.)"
Teamet undret også om de var blitt lurt, og om de høyenergi røntgenstrålene de hadde observert i virkeligheten var en større mengde hittil ikke observerte kilder som skapte illusjonen av en oppvarmet sky av gass. En slik forklaring krevde imidlertid at det fantes 200 000 slike kilder i området.
Fremdeles et mysterium
Selv om antallet stjerner i området anslås til 30 millioner, så er antallet som kan produsere røntgenstråler med den nødvendige energi trolig bare 20 000. Dessuten ville stråling fra en slik mengde og type kilder produsere en helt annen stråling enn den man har observert.
- Det er ingen kjent type objekter som kan forklare en slik mengde sterke røntgenkilder i galaksens sentrum, konkluderte Fred Baganoff fra MIT.
