Et nytt og viktig skritt mot Europas første måneferd ble tatt i forrige uke da EADS-Astrium i Berlin fikk kontrakten som skal videreføre studiene og utviklingen av prosjektet.

Europa og ESA skal nemlig til månen. Nærmere bestemt skal et robotfartøy for første gang lande ved månens sydpolregion, et område som preges av store steiner og høye fjellrygger.

Dette fjell- og kraterlandskapet kan bli det viktigste området for mennesker som i fremtiden drar til månen for å utforske.

Regionen har nesten kontinuerlig sollys, noe som er viktig for å generere elektrisk kraft, og den er en potensiell kilde til viktige ressurser som frossent vann.

Robot med utsikt

For å kunne lande sikkert på overflaten, må landingsfartøyet navigere forsiktig til toppen av et fjell eller til kanten av et krater. Da vil den også få en av de mest fantastiske utsiktene i solsystemet.

- Månen er vårt neste naturlige mål i vår felles vei mot andre destinasjoner, uttalte Simonetta Di Pippo, ESAs direktør for bemannet romfart.

- Europa er aktivt til stede i globale prosjekter som den internasjonale romstasjonen og utforskning av rommet, noe som bidrar til å befeste vår rolle som et moderne, dynamisk og et innovasjonsrettet kontinent, sier hun.

Nå starter det som kalles fase B1-studien, en viktig milepæl fordi det er nå mye av nøkkelteknologien for ferden blir utviklet og testet.

Rydder vei for mennesker

De nyeste topografiske dataene som dekker månens sydpol vil bli analysert med sikte på å finne de beste landingsplassene. Vi har visst lite om området frem til nå.

Deretter vil selve landingsfartøyet bli designet, med fremdrifts- og styringssystemer. I 2012 vil det foreligge en rapport som skal bli grunnlaget for det ferdige landingsfartøyet og hele ferden frem til månen.

Månelanderen skal bane veien for fremtidig utforsking utført av astronauter. En rekke instrumenter vil undersøke sammensetningen og helsefaren av månestøv og stråling. Instrumentene vil også lete etter tegn på ressurser som mennesker kan bruke i fremtiden.