Denne illustrasjonen viser hvordan stjerna blir sugd mot det sorte hullet og deretter revet i stykker (t.v.). På bildet til høyre avgir det sorte hullet en jetstråle fra plasma-gassen som kommer fra den ødelagte stjerna. (Foto: Amadeo Bachar, Johns Hopkins University)

Dette sorte hullet «raper» stjernerester

For første gang har forskere sett et sort hull som «spiser» en stjerne, før det skyter ut gass i en enorm hastighet.

Ved hjelp av NASAs Swift-satellitt kunne forskerne se hvordan det sorte hullet sugde til seg stjerna og rev den i stykker. (Foto: NASA)

I samarbeid med NRK

 

Hva er sorte hull?

  • Et sort hull er et sted i rommet hvor gravitasjonen, altså tyngdekraften, er så stor at selv ikke lyset slipper ut.
  • Tyngdekraften er så stor fordi materie har blitt klemt voldsomt sammen til et bittelite rom. Dette kan skje når en stjerne dør.
  • Fordi det ikke slipper ut noe lys, kan vi heller ikke se sorte hull. De er usynlige. Romteleskoper med spesielle verktøy kan derimot hjelpe oss å finne dem. Disse verktøyene kan finne ut hvordan stjerner som er nære svarte hull oppfører seg annerledes enn andre stjerner.

Kilde: Norsk Romsenter

Stjerna, som er på størrelse med Sola, ligger i en galakse langt fra vår, hele 300 millioner lysår unna Jorda.

Den ble oppdaget av et internasjonalt forskerteam ledet av forskere fra Johns Hopkins University i Baltimore i 2014, og siden da har de observert den. Men det er først i det siste at de har sett store forandringer i hvordan den gir fra seg stråler.

Den gigantiske stjerna ligger nemlig ved et sort hull, og ved hjelp av NASAs Swift-satellitt kunne forskerne se at hullet sugde til seg stjerna og rev den i stykker. Deretter kom det kraftige jetstråler. Forskningen er publisert i Science.

– Det ser ut til at det sorte hullet får i seg mer gass enn det klarer å svelge på en gang, sier Sjoert van Velzen, som ledet forskninga, til Huffington Post.

Se en kunstners fremstilling av fenomenet i denne videoen:

Skjøt ut intense gasstråler

Forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, Håkon Dahle. (Foto: Universitetet i Oslo)

Astronomer var for første gang vitne til at et sort hull sugde til seg en stjerne i 2011, hele 4,5 milliarder lysår unna.

Stjerner inneholder gassen plasma, som har veldig høy temperatur og elektrisk ladede partikler. Forskerne konkluderte med at hullet rev stjerna i stykker, og samtidig skjøt ut intense gasstråler.

Selv om dette var et fantastisk skue, var slike prosesser voldsommere for noen milliarder år siden.

– Gassen rundt de sorte hullene strålte faktisk kraftigere enn alle stjernene i galaksen. I dag får hullene i seg mindre gass, fordi universet utvider seg raskere. Det bremser dannelsen av nye galakser. Mye av gassen har også blitt brukt opp til å lage stjernene vi har i dag, sier forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, Håkon Dahle til NRK.

Roterer fortere og fortere

Professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, Per Barth Lilje. (Foto: Universitetet i Oslo)

Den nye forskninga viser at det kommer en kraftig jetstråle når stjerna blir revet i stykker.

– Når plasma-gass faller inn mot et sort hull, får den rotasjon, og akkurat som når en kunstløper roterer fortere og fortere hvis hun trekker inn armene, vil gassen rotere fortere, og nær kanten av det sorte hullet blir farten nesten lik lyshastigheten, sier professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, Per Barth Lilje til NRK.

På grunn av et magnetfelt som ligger ved det sorte hullet, ble det dannet en jetstråle.

– Det er en smal stråle av elektrisk ladede partikler som kommer fra plasma-gassen som spinner inn, forteller han.

Avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter, Terje Wahl, er imponert over forskninga.

– Slike fenomener er noe av det mest dramatiske man kan oppleve i dagens «modne» univers, sier han til NRK.

Referanse:

S. van Velzen m.fl: A radio jet from the optical and X-ray bright stellar tidal disruption flare ASASSN-14li. Science, november 2015. DOI: 10.1126/science.aad1182. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS