Saken er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - Les mer

Norsk deltakelse i instrument til månen

Chandrayaan-1 er Indias første sonde til månen. Fartøyet skal undersøke hvilke mineraler som finnes der. Den skal også danne et tredimensjonalt kart av måneoverflaten. Når Chandrayaan-1 skytes opp i april 2008, vil den ha norsk elektronikk med i nyttelasten.
29.1 2008 05:00


“Her er den norske kontrollenheten som skal styre spektrometeret SIR-2 ombord på indiske Chandrayaan-2.”



Chandrayaan-1 er Indias første sonde til månen.

Fartøyet skal observere måneoverflaten i bølgelengder fra infrarødt til synlig og ultrafiolett lys.

Dette gjøres for å undersøke hvilke mineraler som finnes der.

Chandrayaan-1 har også instrumenter for høydemåling. Disse vil gi et tredimensjonalt bilde av overflaten.

Spectrometer Infrared 2

Et av instrumentene ombord er Spectrometer Infrared 2 (SIR-2).

SIR-2 skal kartlegge sollyset som reflekteres fra måneoverflaten i det nær infrarøde spektralområdet.

Bygget i Bergen

Elektronikken som styrer SIR-2 er designet og bygget av ingeniører og forskere ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

Kontrollenheten gjør analoge signaler fra de infrarøde sensorene om til digital informasjon. Disse dataene sendes så videre til jorden.

I tillegg styres SIR-2 fra jorden ved hjelp av kommandoer som blir tolket av kontrollenheten.

Høy oppløsning


“Forskningsgruppen ved Universitetet i Bergen som står bak kontrollenheten til SIR-2. Sett fra venstre: Stipendiat Olav Torheim, førsteamanuensis Kjetil Ullaland, førsteamanuensis Kjell Brønstad og overingeniør Arne Olav Solberg, alle fra Institutt for fysikk og teknologi.”

- SIR-2 har en god romlig oppløsning ned til 2.2 millirad, forklarer Kjell Brønstad, førsteamanuensis ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

- SIR-2 observerer langs en smal stripe idet satellitten passerer måneoverflaten, sier Brønstad.

Disse stripene blir satt sammen til todimensjonale bilder. Observasjonene tas hele tiden mens spektrometeret er aktivt.

Siden Chandrayaan-1 har en forventet levetid på rundt to år, vil det bli en omfattende avbilding av måneoverflaten i det infrarøde området.

Samarbeidsprosjekt

SIR-2 et samarbeidsprosjekt mellom forskningsgruppen i Bergen og to andre grupper.

Den mekaniske strukturen, sensordelen og sensorelektronikken er bygget av Max-Planck-Institut fur Sonnensystemforschung i Lindau i Tyskland. Strømforsyningsenheten er bygget av Space Research Center i Warzawa i Polen.

På den vitenskapelige siden er Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen med.

Siden 1960-tallet

- Romfysikkgruppen ved Universitetet i Bergen har samarbeidet med Max Planck-instituttet siden 1960-tallet, forteller Brønstad.

De to instituttene har samarbeidet om bygging av en rekke instrumenter for stratosfæreballonger, raketter og satellitter. De har også deltatt i oppsendelser og analyse av dataene fra disse.

- Da Max-Planck-instituttet tok på seg oppdraget med å lage spektrometeret, ble vi invitert til å bidra med byggingen av kontrollenheten til SIR-2, sier Brønstad.

Koordineres av ESA

Spektrometeret leveres til den europeiske romorganisasjonen ESA. ESA tar seg av samkjøringen med den indiske romorganisasjonen, Indian Space Research Organization (ISRO).

SIR-2 er en videreføring av det infrarøde spektrometeret om bord på SMART-1. SMART-1 var ESAs månesonde. Den var aktiv fra september 2003 til september 2006.

Svært spente


“Modell av Polar Satellite Launch Vehicle, oppskytningsraketten som skal få Chandrayaan-1 til månen.”

Chandrayaan-1 skytes opp fra østkysten av India. Sonden vil bruke rundt 5 dager på turen til månen. Alle involvert er svært spente.

- Vi håper på en vellykket oppskytning og manøvrering inn til månebanen, sier Brønstad.

-Det blir spennende å slå på instrumentet for å se at alt virker og få data tilbake.

Nye romnasjoner

Snart har både Japan, Kina og India sonder i bane rundt månen.

- Norge har ikke noe direkte bilateralt samarbeid med de nye romnasjonene India og Kina, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

- Men vi samarbeider med disse landene gjennom ESA.

Chandrayaan-1 er det første store samarbeidet mellom ESA og India.

- Det er veldig flott at norske forskere har klart å få en rolle i dette, avslutter Wahl.

Lenker

Nettsted for Chandrayaan-sondene med aktuelle oppdateringer
ISROs nettsted for Chandrayaan-1 med figur over ferden

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse