Vitneutsagn kan i verste fall sende feil mann i fengsel. Falske minner blir skapt så lett at det er vanskelig å stole på vitneutsagn, mener australsk forsker.
RasmusKarkovfrilansjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Colourbox)
Et eksperiment viser hvor lett det er å forurense erindringen om en begivenhet med ting man ikke har opplevd.
Det er australske forskere som har undersøkt tilfeller hvor vitner til samme begivenhet har snakket sammen etterpå.
Når vitnene først har snakket om opplevelsen, blander de sammen opplevelsene sine i så høy grad at de ikke lengre kan skjelne mellom det de selv opplevde, og det den andre opplevde. Heller ikke når de får høre at erindringen deres er falsk.
– Samtaler mellom to vitner er en særdeles potent cocktail for feilinformasjon, sier Helen Paterson, professor i psykologi ved Sydney University.
– Informasjon om opplevelsen som er kommet via samtale med et annet vitne, blir i langt høyere grad inkorporert i vitnets erindring enn feilaktige historier i mediene eller ledende spørsmål fra forsvarerne, forklarer hun.
Kan man stole på vitner?
På bakgrunn av undersøkelsene sine stiller Paterson seg tvilende til om man kan stole på vitners minner om begivenheten.
– Forskningen vår viser at vitner er ute av stand til å skjelne mellom virkelige og falske minner, sier Paterson.
– Det blir tatt forholdsregler i rettssystemet som skal sikre at vitners erindring ikke blir påvirket. Men det er svært vanskelig å unngå helt at vitner til den samme begivenheten snakker sammen, forklarer hun.
Konklusjonene hennes bygger på et eksperiment hvor en gruppe forsøkspersoner så en tre minutter lang scene fra en kriminalfilm. Deretter skulle de parvis diskutere filmen.
Ingen av forsøkspersonene visste at det var små variasjoner i scenen de så. En uke senere ble de avhørt om filmen i 45 minutter.
Nesten halvparten av vitnene rapporterte minst én detalj som ikke var en del av filmen de hadde sett. Senere fastholdt de at feilen var en del av filmen.
Flere falske minner
En annen studie fra Universitetet i Hull, England, som ble offentliggjort nylig, viser at av 1600 studenter som ble intervjuet, husket 320 falske barndomsminner.
For eksempel husket en å ha sett en levende dinosaur, og en annen hadde en fortid som hockeyspiller, selv om vedkommende aldri hadde spilt hockey.
En undersøkelse fra i fjor sår også tvil om øyenvitneskildringer i rettssaker.
Her ba forskere, fra blant annet Iowa State University, USA, forsøksgruppen om å se et avsnitt av tv-serien 24 timer.
Annonse
Senere spilte halvparten av gruppen et spill, mens den andre halvparten ble intervjuet om avsnittet. Deretter ble hele gruppen fylt med løgn om hva de hadde sett.
En uke senere hadde den gruppen som spilte et spill en langt bedre erindring om hva som hadde foregått i episoden, mens de som straks ble avhørt, hadde forurenset minnet med den falske informasjonen.
Det fikk forskerne til å konkludere med at selv psykologer har undervurdert hvor skadelig et øyevitneutsagn kan være.
Patersons forskning er fortsatt til fagfellevurdering.
