Saken er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole - Les mer
Det er vanlig at fotballspillere har opplevd prestasjonsangst og skam og at de skylder på faktorer utenfor egen kontroll for å takle stresset.

Skammer seg over feil – skylder på skader og dårlig form

Eksponering i media kan skape prestasjonsangst hos unge fotballspillere.

22.6 2016 07:00

Toppfotballen kjennetegnes av et høyt prestasjonspress. Dette kommer både fra spillerne selv, som ofte har høye ambisjoner, men også fra aktører utenfra, som TV og aviser.

Både ungdomsspillere og profesjonelle vil i løpet av karrieren kjenne på økt følelsesmessig stress i forbindelse med både trening og kamp.

Tidligere forskning har vist at spillere bruker strategier som å snakke seg selv ned eller å skylde på skader og dårlig form for å bygge ned forventningspresset eller forklare at de gjør feil på banen.

– Vi vet imidlertid lite om hva slikt prestasjonspress og slike mestringsstrategier gjør med ferdighetene og prestasjonsutviklingen til fotballspillerne, sier doktorgradsstipendiat Erik Hofseth ved Norges idrettshøgskole.

Vinn eller forsvinn

Hofseth har undersøkt hva som er kilder til stress og hvordan spillerne reagerer på stress og hvordan dette påvirker ferdigheter og prestasjonsnivå, først og fremst hos ungdomsspillere mellom 14 og 21 år, men også hos enkelte voksne spillere.  

Det viser seg at det er vanlig at spillere har opplevd følelsesmessig stress som prestasjonsangst og skam, og at de skylder på forhold utenfor egen kontroll for å takle dette stresset.

– Men denne tendensen reduseres med alder og prestasjonsnivå, sier Hofseth.

Yngre spillere på vei mot å bli profesjonelle ser for eksempel ut til å være mer følsomme for medieeksponering enn eldre profesjonelle spillere.

– Denne trenden er spesielt fremtredende hos unge spillere opp til cirka 16 år. Trenden er motsatt hos eldre spillere. Dette tyder på at spillere som opplever prestasjonsangst i møte med media, enten slutter med toppfotball eller blir vant til medieeksponering ettersom de blir eldre og får mer erfaring, sier Hofseth.

Gjemmer seg

Men også profesjonelle voksne spillere er sensitive for evaluering og høye forventninger. Studien viser at det kan være stressende for profesjonelle spillere å bli vurdert negativt på grunn av feil eller dårlige prestasjoner under trening. Spesielt under kamp.

De fleste spillerne rapporterte at de har opplevd skam og pinlighet. Og når de opplevde dette, ønsket de å flykte eller gjemme seg. Dette ga seg også uttrykk i måten de taklet stresset på. De gjemte seg for ballfører under kamp for å slippe å få ballen, og enkelte foretrakk å trene på svakhetene sine når ingen så på.


- Spillere som opplever prestasjonsangst i møte med media, enten slutter med toppfotball eller blir vant til medieeksponering ettersom de blir eldre og får mer erfaring, sier Erik Hofseth. (Foto: NIH)

De fleste spillerne mente at de med tiden lærte å takle stress og motgang på en bedre måte enn da de var yngre. Enkelte brukte det faktisk som en kilde til inspirasjon for videre utvikling.

– Det er interessant, og noe vi bør ha som mål å lære mer om fordi før eller siden opplever de fleste spillere motgang. Det er mer et spørsmål om når det skjer enn om det skjer, sier Hofseth. 

Overvurderer seg selv

Studien viser også at ungdomsspillere (16-21 år) har en tendens til å overvurdere ferdighetsnivået sitt sammenlignet med trenerens vurderinger. Spillere som gjorde det, hadde i så fall mindre sannsynlighet for å spille landslagskamper to år frem i tid.

Disse spillerne viste ikke spesielle tegn til emosjonelt stress, noe Hofseth mener kan forklares med den såkalte «Dunning-Kruger-effekten». Den går ut på at folk med et relativt lavt ferdighetsnivå har en tendens til å overvurdere seg selv, gjerne fordi de ikke har nok erfaring med å bruke ferdighetene sine til å løse krevende oppgaver.

– De vet ikke bedre fordi de har ikke fått utforsket grensene sine. Konsekvensen kan være at disse spillerne utvikler et galt bilde av egne ferdigheter med tanke på hva som kreves for å komme videre til neste prestasjonsnivå, forklarer Hofseth.

– Trenere og media har ansvar

Studien viser at følelsemessig stress er en del av fotballhverdagen på profesjonelt nivå.

– Det er derfor viktig at spillerne lærer seg å takle dette stresset på en måte som fremmer gode prestasjoner og utvikling, sier Hofseth.

Han mener fotballklubber og organisasjoner bør utdanne trenere til å forstå sammenhengen mellom emosjonelt stress og bruk av mestringsstrategier, og hvilke følger det får for spillernes utvikling av ferdigheter.

– For mange spillere ligger hele identiteten i prestasjonene de utfører på banen. Slikt blir man sårbar av. Trenerne gjør derfor lurt i å fokusere på atferden som underbygger gode prestasjoner fremfor kun prestasjonen i seg selv, sier idrettsforskeren.

– Fokuser på handling fremfor person. Vi er de vi er, men vi må ikke gjøre det vi gjør. Det ligger en viktig forskjell i dette, sier Hofseth.

Han mener også det er viktig at trenere gir tilbakemeldinger som gir et realistisk selvbilde hos spilleren.

Medieeksponering er en kilde til stress og synes å ha negativ innvirkning på spillernes fremtidige prestasjonsnivå. Derfor er det viktig at spesielt unge spillere blir forberedt på dette, som for eksempel gjennom medietrening på et tidlig tidspunkt, mener forskeren.

– Det er også viktig at media selv tar ansvar og ikke lager forventninger som det er umulig for unge spillere å leve opp til, sier Hofseth.

Referanse:

Erik Hofseth: A study of negative emotions, defensive self-presentation strategies, and their relationship to skill and performance level. Doktoravhandling, Norges idrettshøgskole, juni 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk toppfotballsenter og Seksjon for coaching og psykologi ved NIH og er forankret i to nasjonale undersøkelser hvor samtlige lag i Tippeligaen og OBOS-ligaen deltok.

Emneord