Psykoterapi for de kroniske

Pasienter med kroniske sammensatte lidelser og personlighetsforstyrrelser har mest nytte av psykoterapi der terapeuten også analyserer pasientens forhold til terapeuten.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Psykodynamisk psykoterapi er en behandlingsform som baserer seg på regelmessige samtaler mellom pasient og terapeut.

Gjennom dette kan pasienten og terapeuten sammen utforske ukjente sider av pasientens indre liv.

Sider som ofte kommer til uttrykk i form av angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser.

Lite forskning

Det foreligger lite forskning som kan forklare hvorfor, hvordan og for hvilke pasienter psykoterapi har effekt. Den norske FEST-studien (First Experimental Study of Tranceference-interpretation) er spesielt laget for å utforske disse spørsmålene.

- I FEST-studien har vi fulgt 100 pasienter som ble randomisert til ett års dynamisk psykoterapi med eller uten overføringstolkninger, sier professor Per Andreas Høglend ved Universitetet i Oslo, som leder studien.

Overføringstolkninger er en terapiteknikk som innebærer at psykoterapeuten analyserer pasientens forhold til terapeuten. Dette kan gi pasienten en sterk emosjonell opplevelse, og bidra til å belyse viktige sider av pasientens problemer i mellommenneskelige forhold.

- Alle pasientene ble fulgt tett i tre år etter avsluttet terapi, sier Høglend.

Denne studien er altså spesielt designet for å måle langtidseffekter av overføringstolkninger.

- Uventet fant vi at pasienter med kroniske sammensatte lidelser og personlighetsforstyrrelser hadde mest nytte av terapi med overføringstolkninger, forteller Høglend.

Et stort spørsmål er om psykoterapiens effekt kommer av allmenne faktorer som pasientens tillit og tilknytning til terapeuten, eller spesifikke behandlingsteknikker som for eksempel overføringstolkninger.

Er det alliansen mellom terapeut og pasient generelt, eller hvordan behandlingen foregår i det enkelte tilfelle som gjør at psykoterapien fungerer?

I stedet for å vurdere disse faktorene isolert, slik man gjerne har gjort tidligere, er FEST-studiens bygget opp slik at det er mulig å studere virkningen av allianseforholdet mellom terapeut-pasient og spesifikke teknikker for ulike undergrupper av pasienter i sammenheng.

Overraskende funn

Det har nærmest vært enighet om at overføringstolkninger i hovedsak har best effekt i de tilfellene hvor pasientene har velfungerende sosiale relasjoner, og hvor alliansen mellom terapeut og pasient er god.

FEST-studien viser imidlertid at det var de pasientene som hadde mer alvorlige og konfliktfylte mellommenneskelige forhold, og dårligere allianse til terapeuten, som fikk mest utbytte av denne typen behandling.

Den undergruppen som gjorde det aller best var kvinner med kroniske lidelser.

Effekten av overføringstolkninger fortsatte i hele oppfølgingsperioden. Forklaringen på dette var at overføringstolkninger gav mye mer selvinnsikt under behandlingen, enn terapi uten.

(Foto: Colourbox)

Selvinnsikt førte deretter til betydelig forbedring av pasientens forhold til andre mennesker, og 73 prosent av de med personlighetsforstyrrelser hadde ikke lenger slike diagnoser ved oppfølging.

Livshendelser og tilleggsbehandling i årene etter terapiavslutning kunne ikke forklare resultatene.

For de friskere og mer ressurssterke pasientene viste det seg at den spesifikke effekten av overføringstolkninger var negativ dersom alliansen mellom terapeut-pasient var høy. Det vil si at disse pasientene hadde bedre effekt av terapi uten overføringstolkninger.

- Slike pasienter kan lett føle at de har minimale problemer i sitt forhold til terapeuten, og analyse av overføringen kan lett bli opplevd som irriterende og irrelevant, forklarer Høglend.

Kan gi mer målrettet behandling

I tillegg til å belyse samspillet mellom spesifikke og uspesifikke terapiprosesser, har FEST-studien også som mål å studere blant annet pasientegenskaper og terapeutens følelser i terapitimene (motoverføring).

Professor Per Høglend. (Foto: Paul Johansson)

- Et av målene med studien er å oppnå større forståelse for hvordan teknikker, pasientegenskaper og terapeutegenskaper gjensidig påvirker hverandre i behandlingen, sier Høglend.

Prosjektet kan videre få betydning for:

  • Utvikling av mer effektive psykoterapimetoder for depresjon, angst og personlighetsforstyrrelse.
  • Utvikling av mer effektive undervisningsprogrammer for helsearbeidere i psykisk helsevern.
  • Utvikling av basal kunnskap om hvorfor og hvordan psykologisk terapi virker.

Viktig for samfunnet

Psykiske lidelser som angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser koster samfunnet mye. Lidelsene fører blant annet til tapt arbeidsfortjeneste og økte trygdeutgifter, og er den viktigste årsaken til uførhet i den vestlige verden.

Dagens behandlingsmetoder bedrer kun 15-20 prosent av sykdomstilfellene.

For pasientene i FEST-studien kan det imidlertid dokumenteres langt bedre resultater etter den 3-årige oppfølgingsperioden:

  • Forbruk av spesialisthelsetjenester i psykisk ettervern ble redusert med 75 prosent i forhold til vanlig behandling i 3-årsperioden etter avsluttet terapi.
  • Psykiatrisk behandling hos fastleger ble redusert med cirka 60 prosent.
  • Antall sykemeldinger ble redusert med 75 prosent.

- Studien viser at overføringstolkninger i terapien gir pasientene økt selvinnsikt og selvforståelse, noe som kan forklare utviklingen av positive relasjoner til andre mennesker og økt psykologisk velvære over tid.

- Husk at konfliktfylte relasjoner og ensomhet er den største risikofaktoren for sykdommer og økt dødlighet, avslutter Høglend.

Referanse:

Ulberg, Høglend m.fl.: Women Respond More Favorably to Transference Intervention Than Men A Randomized Study of Long-Term Effects, Journal of Nervous and Mental Disease,  2012 Mar;200(3):223-9, doi: 10.1097/NMD.0b013e318247cb6d.

Powered by Labrador CMS