Slik ordla Petter Northug og Therese Johaug seg i oktober i fjor. Ved å si «du» får de selv litt avstand til det vanskelige og de antyder at andre ville reagert på samme måte.

Hvorfor sier vi du når vi mener jeg?

Mange sier «du» når de egentlig snakker om seg selv. Det kan hjelpe oss med å bearbeide vanskelige opplevelser. Men det egner seg ikke i terapirommet.

24.3 2017 04:00

Hvis noen spør «Hvordan har du det?», så er det ikke tvil om at det er deg de snakker til. De lurer på hvordan akkurat du har det.

Men «du» dukker også opp i utsagn som ikke peker tydelig på en konkret annen person. Som tvert imot peker inn mot den som sier det.

Først to eksempler:

«Du får livet ditt snudd på hodet på ett minutt.» (Therese Johaug til VG)

«Du blir preget av det som skjer.» (Petter Northug til VG)

Det er sannsynlig at Johaug refererer til sitt eget liv etter at hun fikkbeskjed om den positive dopingtesten i september. Northug snakker nok om sin egen reaksjon på den samme avsløringen.

– Det er noe vi alle gjør, sier Ariana Orvell fra University of Michigan i USA.

Hun har ledet en studie som gjennom flere eksperimenter har sett på hvordan folk bruker du framfor jeg når de skal håndtere vanskelige situasjoner.

– Når folk bruker du for å finne mening i negative erfaringer, tillater det dem å «normalisere» erfaringen og reflektere over den på avstand, sier Orvell i en pressemelding.

Mindre personlig – mindre farlig

Så med et lite du, kan vi være i gang med å bearbeide noe vi opplever som vanskelig og ubehagelig.

– Når en person sier jeg eller meg, så avslører vedkommende sin sårbarhet mye sterkere, sier professor Fanny Duckert ved Universitetet i Oslo.

– I det øyeblikk noen bruker du, så flytter vedkommende seg et hakk ut fra seg selv. Personen snakker ikke bare om hvordan hun selv faktisk har det, men signaliserer at det vil være slik for alle, sier Duckert til forskning.no.

Når Johaug og Northug – eller andre – opplever noe som forferdelig, kan et du være en appell til mottakeren: Ja, men er det ikke slik for alle?

Det betyr ikke at de har rett, at alle ville reagert på akkurat samme måte i samme situasjon.

– Det er sånn det ser ut i vedkommendes hode. Men det vil alltid være en subjektiv tolkning, sier Duckert.

Man og en gir enda mer distanse

«Du blir litt herdet av å stå i stormen noen ganger.» (Tidligere Yara-direktør Thorleif Enger til Aftenposten etter korrupsjonsfrifinnelsen)

Enger selv har nok blitt herdet og sier «du» på samme måte som vi mange ganger bruker «man» eller «en». Det er ikke feil, selv om Ordnett.no maner til forsiktighet. «Iallfall i saklig fremstilling og formelle brev og lignende bør en unngå bruken av du», skriver de på Språkvett-siden sin.

Orvell og kollegaene tror denne evnen til å bevege seg ut over egne perspektiver, til å uttrykke dem som noe som gjelder alle, bidrar til at vi er i stand til å finne en større mening i personlige opplevelser.

Den amerikanske studien ser på ulik bruk av you. På norsk har vi – i tillegg til du – også man og en som fungerer på nesten samme måte. Duckert mener disse småordene skaper enda mer distanse.

– Hvis du bruker man og en, har du gått enda et skritt videre i å nøytralisere det vanskelige, sier hun til forskning.no.

Ikke du i terapi

De fleste skjønner at Johaug, Northug og Enger snakker om seg selv. De får ikke oppfølgingsspørsmål på grunn av bruken av ordet du. Det kan du risikere hvis du går i terapi. I hvert fall hos Duckert.

– Som terapeut vil jeg ofte spørre «Hvem mener du når du sier du? Tenker du at dette er helt generelt eller snakker du egentlig om deg selv nå.»

I møte med en behandler eller med de andre deltakerne i en terapigruppe kan ordvalget nemlig si noe mer.

– Vi tolker det ofte som at vedkommende kan ha problemer med nærhet til egne følelser. Og at de synes det er veldig vanskelig å snakke om egne smertefulle opplevelser, sier Duckert.

Gammeldags med man og en

Tilbake til Ordnett.no og språkvettet deres. Der kan vi også lese at det «fra gammelt av har vært ansett som uheldig å skrive jeg i saklige fremstillinger og formelle brev og lignende».

Da var det greit å ty til man og en. Man har vært omdiskutert, skriver Språkrådet, først og fremst fordi det er av tysk opphav, mens en er et norsk ord. Noen har også reagert på at man ikke er kjønnsnøytralt nok, men da er vel ikke en så mye bedre.

På nynorsk er ikke dette noe tema. Der er man forbudt, og du må heller skrive ein, folk eller du, ifølge Språkrådet.

Og da var vi tilbake ved du, som kanskje er i ferd med å ta over noe av funksjonen til det gammeldagse man. I hvert fall på dansk.

Anvendelsen av du har steget betydelig de siste tiårene, skriver Torben Juel Jensen fra Københavns Universitet. Han har sett på hvordan bruken av ordet endrer seg over tid.

Blant annet på bekostning av man. Kanskje er det det som skjer her til lands også?

Referanser:

Orvell, Kross og Gelman: How “you” makes meaning. Science, mars 2017, doi: 10.1126/science.aaj2014. Sammendrag

Jensen: Generisk du – en igangværendesprog (brugs) forandring. Ny Forskning i Grammatik 14, 2007.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse