Religiøse aktiviteter holder amerikanske kvinner unna angst og borte fra alkoholmisbruk, viser psykiatrisk forskning. Nå undersøker forskerne sammenhengene mellom religion og helse i Norge.
LarsAkerhaugFrilanser for forskning.no
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Psykiatrisk epidemiologi
Psykiatrisk epidemiologi er et fagfelt der forskerne måler omfanget av mentale sykdommer proporsjonalt i befolkningen i et samfunn. Fagfeltet er en gren innenfor mer generell epidemiologi.
Forskningen forholder seg til mentale sykdommer gjennom et helt livsløp og ser på antallet individer i et statistisk snitt av befolkningen som på et tidspunkt i livet har opplevd et tilfelle av psykiske problemer, sammenliknet med det totale antallet spurte.
kilde: Wikipedia
Du forbinder kanskje religion med krav, synd og dommedag. Men ny psykiatrisk forskning viser at religiøst aktive kvinner har mer stabil mental helse enn de som dropper gudstjenesten.
I følge en studie av Joanna Maselko ved det nordamerikanske Temple University, er det tre ganger mer sannsynlig at kvinner som har kuttet ut religionen opplever angst eller sliter med flaska enn de som fortsatt deltar i religiøse aktiviteter.
- Hele din religiøse livshistorie får betydning for hvilke psykiske lidelser du får gjennom livet, sier Maselko, som gjennomførte studien på Harvard universitet.
Tro kan lindre
Idar Kjølsvik er teolog og leder for prosjektet «Helse-Frelse». Han forsker på sammenhengen mellom livssyn og helse med bakgrunn i helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Han forteller at dataene de nå samler inn, vil kunne gi svar på forholdet mellom tro og helse i Norge.
"Idar Kjølsvik"
- Vi kan i prinsippet finne ut av mange sammenhenger. Vi kan finne ut om muslimer har vondt i ryggen fordi de bøyer seg når de ber, om de kristne får vondt i rompa av å sitte på harde kirkebenker og om humanetikere blir deprimert fordi de ikke tror på et liv etter døden, sier Kjølsvik med glimt i øyet.
Kjølsvik mener at tro kan være lindrende i møtet med kriser som egen sykdom eller dødsfall i familien.
- Man er forholdsvis sikker på at bønn og religion er mestringsfaktorer i møte med en krise, forklarer teologen, som understreker at det er viktige forskjeller mellom religiøsitet i Europa og USA.
- I USA er religion nesten som en vare som du shopper, mens det i Europa hører med til de lengste linjene i samfunnet, som går tilbake i hundrevis av år. For de fleste i Norge er livssyn noe man vokser inn i og som de fleste beholder, mens i USA forholder du deg mer aktivt til hvilken religion du velger.
Et sunt og religiøst kvinneliv
I USA mener altså forskeren fra Temple University at religion har en positiv effekt på kvinners helse.
Forskerne gjennomførte en psykiatrisk undersøkelse av 718 voksne, hvorav 278 var kvinner. Flertallet oppga at de hadde endret sitt religiøse aktivitetsnivå siden barndommen. Undersøkelsen viser at de som har fortsatt med å delta i åndelige aktiviteter også er mer psykisk stabile.
Av kvinnene som hadde sluttet å delta i religiøse aktiviteter, slet 21 prosent med angst, mens dette bare gjaldt for 7 prosent av de som hadde opprettholdt aktivitetsnivået.
Ikke-religiøse menn engster seg mindre
Skal vi tro resultater fra den samme forskningen bør menn styre unna kirkehus, synagoger og moskeer. Mens religiøse kvinnene hadde bedre psykisk helse, slet de religiøse mennene mer enn de som ikke deltok i noen åndelige aktiviteter.
- Kvinner er rett og slett bedre integrert i de sosiale nettverkene i deres trossamfunn. Når de slutter å delta i religiøse aktiviteter, mister de tilgang på det nettverket og alle de fordelene det medfører, mener Maselko.
Annonse
- Menn er ofte i utgangspunktet ikke så tett integrert i trossamfunnet og de opplever kanskje ikke noen negative konsekvenser hvis de forlater det, forklarer Maselko.
Kjølsvik tror at de amerikanske dataene også kan være relevante for Norge.
- Det kan tenkes at en altfor moralsk oppdragelse med mye fokus på seksualmoral kan gi negativ helseeffekt, og det kan tenkes at det slår mer ut på menn enn kvinner, mener Kjølsvik.
Håp for de ikke-troende
Men selv om du ikke tror, kan det være håp i hengende snøre. Og åndelighet trenger ikke å ha noe med religiøs tro å gjøre.
- Alle er til en viss grad åndelige, enten det er en aktiv del av livet deres eller ikke og enten de er agnostikere, ateister eller bare «ikke-praktiserende». Hvordan du forholder deg til din åndelighet kan få betydning for helsen din på samme måte som hva slags sosiale nettverk du velger, skriver Maselko.
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag undersøker nettverk, både religiøse og andre typer. De ønsker å finne ut om idrettsforeninger eller sanitetsforeninger kan gi noe av den samme psykiske helsebonusen som religiøs aktivitet. De ønsker også å se på hvordan humanetikere takler kriser som religion ofte lindrer for andre.
Men Kjølsvik mener likevel at tro er spesielt.
- En religiøs person har et håp om at det er hjelp å få fra høyere makter når du er syk. Den religiøse har også håp om at det finnes en eksistens som er større enn ens egen lille tilværelse og korte liv. Det håpet gir nok i seg selv en helseeffekt, sier Kjølsvik.
