Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Håp for forstyrrede

Det at man er dømt til å leve med en personlighetsforstyrrelse resten av livet, er en myte, mener amerikansk forsker. Tvert imot blir mange pasienter raskt bedre.
18.2 2011 05:00


Selv om symptomene forsvinner, trenger mange hjelp til å fungere i hverdagen. Foto: Shutterstock

– Tradisjonelle studier har vist at færre enn halvparten av pasienter med personlighetsforstyrrelser oppfyller kriteriene for diagnosen over tid.

– Til tross for dette har mange fortsatt en oppfatning av at personlighetsforstyrrelser er en stabil tilstand, sier Andrew Skodol.

Han er professor i psykiatri ved University of Arizona i USA og var hovedforedragsholder på årets Øyerkonferanse som nylig ble arrangert i regi av Forskningsrådets program for Psykisk Helse.

De siste årene har han vært en av forskerne bak en omfattende oppfølgingsstudie som har pågått over ti år. Resultatene fra studien bekrefter at det er håp for personer med alle former for personlighetsforstyrrelser.

– Betydelig forbedring

– En stor andel pasienter fikk en betydelig forbedring i symptomene allerede kort tid etter at de fikk diagnosen. Dette gjaldt for pasienter i alle gruppene av personlighetsforstyrrelser.

– Etter ti år var for eksempel nesten ni av ti pasienter med borderline friskmeldt, forteller Skodol.

Det betyr ikke nødvendigvis symptomfrihet, men at personen ikke lenger fyller kriteriene for diagnosen. Symptomer som selvskading, selvmordstanker og impulsive handlinger avtar gjerne i løpet av ett eller to år.

Personlighetstrekk og emosjonelle tendenser er imidlertid vanskeligere å avhjelpe og krever lenger tid.

Funksjonsevne like viktig


Andrew Skodol forsker på personlighetsforstyrrelser. Foto: Elin Fugelsnes

En personlighetsforstyrrelse defineres som et mønster av handlinger og følelser som er lite fleksible og vedvarende, og som er annerledes enn det som er kulturelt forventet og akseptert.

Det finnes mange ulike typer personlighetsforstyrrelser, for eksempel paranoid som kjennetegnes av at personen har lett for å bli fornærmet og har vanskelig for å glemme krenkelser, eller schizoid som innebærer sosial ufølsomhet og manglende interesse for å være sammen med andre mennesker.

Skodol påpeker at selv om en person kan oppleve bedring med tanke på symptomer, innebærer ikke det nødvendigvis en bedring i funksjonsevnen. En mann som for eksempel har hatt en personlighetsforstyrrelse fra han var 17 til han var 22, har kanskje aldri hatt en kjæreste og kan ha ødelagt både personlige forhold og jobbforhold.

Denne personen vil trenge hjelp til å fungere normalt etter hvert som symptomene forsvinner, ifølge professoren.

Psykoterapi bedre enn piller

– Det er bra at denne personen ikke lenger skader seg selv eller har humørsvingninger. Men selv om symptomene blir færre, er det ikke automatisk slik at man klarer å takle hverdagen og at man for eksempel vil klare å ha en kjæreste når man aldri har hatt det før.

– Man må lære seg hvordan man kan ha sunne forhold til andre og å være mer ansvarlig og empatisk, forklarer Skodol.

Han mener det norske behandlingssystemet har en bedre forutsetning enn det amerikanske til å hjelpe folk med å fungere.

– I USA har man en større tradisjon for å behandle personlighetsforstyrrelser med piller, mens i Norge er man mindre farmakologisk orientert og mer tilbøyelig til å bruke psykoterapi. Det er en bra ting, sier han.

– En pille vil riktignok kunne fjerne symptomene, som for eksempel humørsvingninger og impulsiv atferd, men man kan ikke forvente at det skal påvirke funksjonen i noen særlig grad.

Mer håp for de unge

Ifølge Skodol viser forskning at unge mennesker med personlighetsforstyrrelser har større sjanse for å bli symptomfrie. Det er rett og slett slik at personlighet og oppførsel som kan tyde på mental sykdom, er mer i endring når man er ung.

Det innebærer at man ikke må være for kategoriske når man diagnostiserer unge mennesker, mener Skodol.

– Hvis det er snakk om et barn eller en tenåring, er det spesielt stor sjanse for at han eller hun vil oppleve bedring med tid og riktig behandling. Det er fortsatt viktig å identifisere disse personene for å kunne gripe inn tidlig, men det er riktig og realistisk å gi dem grunn til håp, understreker han.

Lenke:

Forskningsrådets program Psykisk Helse (PSYKISKHELSE)  

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse