Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra NTNU

Familien sliter mer enn foreldrene vet

Ungdommer med ADHD synes at sin egen familie fungerer veldig mye dårligere enn det foreldrene gjør.
22.11 2013 05:00


Ungdommene syntes at familien fungerte dårligere enn foreldrene gjorde.

– For mor og far er det kanskje lett å tenke at familieproblemene skyldes at barnet har ADHD. Det er kanskje mer krevende å tenke at utfordringene med barnet er noe familien skal løse sammen, sier Jorun Schei.

Hun er lege og stipendiat ved NTNU hos Regionalt kompetansesenter for barn og unge, samt hos Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk ved St. Olavs hospital.

Hun har forsket på hvordan 194 ungdommer med ADHD fungerer sammen med familien sin – sett både fra foreldrenes og ungdommenes ståsted. Studien er basert på Helseundersøkelsen fra Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk ved St. Olavs hospital.

Stjeler, lyver og mobber

– Det var helt tydelig at ungdommene synes at familien fungerte dårligere enn foreldrene gjorde, sier Schei.

Alle ungdommene i studien hadde ADHD, men svært mange av dem hadde atferdsvansker eller psykiske lidelser i tillegg:

  • 32 ungdommer hadde atferdsvansker som stjeling, lyving, trassighet eller mobbing i tillegg til ADHD.
  • 45 ungdommer slet også med angst og depresjon.
  • 39 ungdommer hadde både ADHD, atferdsvansker, samt angst og depresjon.
  • 71 ungdommer hadde kun ADHD.

For ungdommene som hadde flere psykiske vansker enn kun ADHD rapporterte ungdommene om en usunn familie. Foreldrene til de samme barna rapporterte derimot om en sunn familie.

Schei mener det er viktig også å få ungdommenes perspektiv på hvordan familien fungerer. Foreldrenes forståelse behøver ikke være mer riktig enn ungdommenes.

Vanskelig å se seg selv


Jorun Schei.

– Jo flere tilleggsvansker ungdommene hadde, desto dårligere fungerer familien. Tilleggsvansker påvirket også dårligere livskvalitet. Det kan være sårt for mor og far å innrømme at familien ikke fungerer godt nok.

– Samtidig kan kanskje ungdommer med ADHD ikke være like gode til å se seg selv og sin rolle i familiens fungering, sier Schei.

Ungdom med ADHD uten tilleggsvansker opplever derimot en relativt god livskvalitet.

For å vurdere om familien har en sunn eller usunn fungering, har både ungdommene og foreldrene svart på spørsmål som hvordan familiemedlemmene snakker med hverandre, hvordan de støtter hverandre, hvordan familien løser problemer og hvordan de møter hverandres følelser – enten man er sint, glad eller lei seg.

Risiko for krim og rus

ADHD er en lidelse man som regel er født med, men det er sjeldent at barn får diagnosen før de er 6 år.

– ADHD er en av de vanligste psykiatriske diagnosene hos ungdom, og de er i risiko for å ha vansker med å være i jobb når de blir voksne, for å utføre kriminelle handlinger og ruse seg.

– Så det er viktig å sette inn støtet med god behandling når de er unge slik at de får en best mulig utvikling, sier Schei.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Forskeren forteller:Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler.
Forskeren forteller:Forskere i Norge og India har funnet genmarkører som styrer hvor motstandsdyktig Rohu-karpe er mot bakteriesykdommen Aeromoniasis. 

De kjempet ikke for nazismen bare fordi de var redde for kommunistene. Sympatien for Vidkun Quisling og Nasjonal Samling var en viktig grunn til at norske frontkjempere vervet seg, ifølge en ny doktoravhandling.

En betablokker har gjort at et dansk sykehus har kunnet halvere antallet operasjoner av barn med jordbærmerker.