Saken er produsert og finansiert av RBUP Øst og Sør - Les mer

Barns tvangslidelser under lupen

Mange barn og unge ”bare må” vaske hendene i tide og utide eller får andre ideer om hva de må gjøre for å hindre at noe de er redd for skal skje. Slike tvangslidelser fins det hjelp for, mener forskere.
17.8 2009 05:00

Om lag én prosent av alle barn plages av tvangslidelser. I behandlingsstudien NordLOTS skal 300 av dem få hjelp til å mestre problemet. De følges opp over tre år i et fellesnordisk pionerprosjekt.

– Vi vet at det finns kunnskap om behandling av tvangslidelser – og denne kunnskapen må vi få ut. Vi må få ut det vi vet må gjøres, sier forsker og psykolog Kitty Dahl ved RBUP Øst og Sør.

Hun er en av de ansvarlige for studien, som startet for et år siden og vil pågå i seks år.

Dahl mener den terapien som virker best – kognitiv atferdsterapi i form av eksponeringsterapi med responsprevensjon – ofte ikke utføres slik den skal.

I NordLOTS har man lagt til rette for et opplegg som er mulig å gjennomføre i klinikkene.

Barn og unge i Norden mellom syv og 18 år som sliter med tvangsproblemer vil få hjelp i studien. Fem BUP-klinikker i helseregion sør-øst deltar i prosjektet - i Bærum, Tønsberg, på Ringerike, Jessheim og i Fredrikstad. Dessuten klinikker i Helse Midt-Norge.

Langtids

NordLOTS står for Nordic Longterm OCD Treatment Study og fikk sin spede begynnelse, da forskere fra Sverige, Danmark og Norge møttes over en øl etter en disputas i Trondheim i 2005.

Nå består prosjektgruppen av fagfolk fra Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Universitetet i Århus, Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, Dronning Silvias barnesykehus i Gøteborg, samt klinikker i Stockholm.

OCD er forkortelse for Obsessive Compulsive Disorder, der ”obsessive” peker på de tvangstankene noen barn sliter med: om at de kan bli syke, at det vil skje en katastrofe eller andre plagsomme forestillinger. De tyr til tvangshandlinger for å prøve å kvitte seg med ubehaget. ”Vasker jeg hendene ofte nok, blir jeg ikke syk.”

– Det nye med NordLOTS er at barna følges over lang tid. De får et trinnvist opplegg på klinikkene. Og en studie som dette er ikke gjennomført i Norden før.

Tror på terapi

Barn som får hjelp i prosjektet har gjennomgått en omfattende evaluering:

– De som blir plukket ut til å få behandling behøver ikke nødvendigvis å ha hatt lidelsen lenge. Grovt sett kan vi si at de må være plaget av tvangshandlinger minst en time om dagen, og at lidelsen går ut over energi, sosial fungering, skolearbeid og lignende, sier Kitty Dahl.

Mange som plages sliter med tvangstankene i lang tid før de får hjelp eller snakker om det som er vanskelig. I det skjulte ”bare må” de utføre fånyttes handlinger og er livredde for å gjøre den minste feil.

– Har dere en hypotese dere vil ha prøvet?

– Det vi tror er at de fleste vil bli bra av kognitiv atferdsterapi alene. Så er det usikkert om mer terapi er tilstrekkelig for de som ikke hjelpes i første omgang – eller om vi må legge til medisin.

Metoden som brukes er eksponeringsterapi med responsprevensjon: barna må utsette seg for det de er redde for – uten å utføre tvangshandlinger.


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Det høres enkelt ut, men er en metode som ikke er så lett å gjennomføre uten å forsterke lidelsen. Derfor trener vi terapeuter i denne behandlingen. I studien får barna terapi i 14 uker. Av de andre får et tilfeldig utvalg mer terapi og de resterende får medisin, sier Dahl.

Alle følges opp i tre år.

– Så har vi et trinn tre, fortsetter hun.

– Det er de som verken får hjelp av omfattende terapi eller medisiner. Siste utvei er da å prøve en alternativ medisin, et neuroleptika. Men dette vil sannsynligvis gjelde svært få.

Positivt foreløpig

Studien har hatt barn i behandling siden september i fjor og kan vise til gode resultater. Allerede har flere barn blitt friske av tvangslidelsene, mens noen får mer behandling og andre medisinering.


(Foto: iStockphoto)

Kitty Dahl understreker at det er for tidlig å slå fast noe. Hun har selv lang erfaring som terapeut og mener kognitiv atferdsterapi utvilsomt er mest effektivt.

– De fleste som sliter vil jobbe med problemene sine. Dette handler om en avgrenset, målrettet behandlingsmetode, som går direkte på det som plager pasienten. Den er mestringsorientert, og jeg kaller meg selv en trener i motsetning til terapeut.

– Barna må selv gjøre en innsats, men jeg som trener er ansvarlig for å legge til rette et godt treningsopplegg. Dette vil barna assosiere med andre ting de driver med – sport eller dans. Det er fordi vi bruker forskjellige virkemidler i behandlingen og prøver å gjøre det gøy.

– Dette gir resultater og øker selvtilliten, slår Kitty Dahl fast.

Datapionerer

NordLOTS tar nå i bruk datainnsamlingsverktøyet Confirmit for både å lette arbeidet og ivareta sikkerhet – også dette et foregangsopplegg.

– Jeg er overrasket over hvor lite sånt brukes i forhold til kravene som stilles til forskning, sier Kitty Dahl.

– Utrolig mange data skal samles inn, og mye kan gå galt. Med dette verktøyet, som skreddersys for oss, kan vi erstatte papirskjemaene med pc og også ta vare på sensitive opplysninger på en mye bedre måte.

– Et godt dataverktøy er et viktig hjelpemiddel i en omfattende multisenterstudie som NordLOTS.

Og bare for å berolige: I en periode av livet vil mange oppleve symptomer på tvangstanker. Hvem husker ikke barndommens fikse idé om at å tråkke på streker ville føre helt galt av sted? Sånt går over og er helt normalt – ikke ring terapeuten!

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse