Frankrikes president Emmanuel Macron i valglokalet sammen med sin kone Brigitte Macron. Første runde i det franske valget til nasjonalforsamling ble holdt søndag 11. juni, mens runde to går av stabelen søndag 18. juni.

En ny elite tar over i fransk politikk

Frankrikes president Emmanuel Macron fyller nasjonalforsamlingen med en ny generasjon politikere. De er liberalt anlagt og kommer fra de øvre sosiale lag. 

12.6 2017 15:24

Et partipolitisk systemskifte, sier Frankrike-ekspert Franck Orban.

– Dette er den største utskiftingen i fransk politikk iallfall siden 1962. En hel generasjon med politikere forsvinner ut, sier Orban, som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Macron er i ferd med å feie rivalene fullstendig av banen i valget til nasjonalforsamling. Sammen med koalisjonspartneren MoDem ligger hans nye parti Republikken på vei an til å sikre seg et overveldende flertall av setene.

Nye ansikter

Det nye sentrumspartiet går til valg på et løfte om fornyelse. Om lag halvparten av kandidatene har aldri før hatt politiske verv.

Et stort antall broilere fra de gamle partiene vil dermed bli fortrengt. Samtidig vil de nye kandidatene trekke snittalderen betydelig ned i nasjonalforsamlingen.

– Det er en reell endring. Det blir spennende å se om de også vil drive politikk på en annen måte, eller om de vil bli spist av systemet, sier Marte Mangset, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hvor mange seter Macrons nye koalisjon ender opp med, blir først klart etter annen valgrunde på søndag. Men prognoser viser at koalisjonen ligger an til å kapre minst 400 av de i alt 577 setene.

Velskodde folk

Macrons liste består av to grupper. Den ene er avhoppere fra andre partier. Den andre er de nye kandidatene.

Noen navn stikker seg ut, som det eksentriske mattegeniet Cédric Villani eller den kvinnelige eks-tyrefekteren Marie Sara. Men den kanskje viktigste tendensen er at de nye kandidatene er høyt utdannede.

Ifølge Mangset kommer mange av dem fra såkalt frie yrker. De har gjerne vært lærere, leger, advokater – eller konsulenter.

En stor andel kommer fra middelklassen og oppover.

– Dette er folk med gode stillinger og relativt høy inntekt, sier Orban.

– Disse kandidatene representerer ikke alle grupper i samfunnet. De representerer det øvre sjiktet.

Liberalt anlagte

Kandidatene vil etter alt å dømme vise seg som liberalt anlagte politikere, mener Mangset. I likhet med sine velgere.

– Med høy utdanning følger liberale verdier. I stedet for den gamle splittelsen mellom høyre og venstre har man fått en splittelse mellom dem med høy utdanning og dem uten.

Ifølge seniorforsker Pernille Rieker ved Norsk utenrikspolitisk institutt har Macron klart å skape et nytt rom i sentrum.

– Mange har aldri før vært aktive i politikken, men er blitt fascinert av prosjektet til Macron. Derfor har de valgt å engasjere seg, sier hun.

Skandinavisk inspirasjon

Macron henter støtte fra både høyre og venstre. Men når den nye politikken skal settes ut i livet, tror Orban det vil oppstå spenninger innad i partiet.

– Partiet vil stå i en spagat mellom ønsket om å liberalisere økonomien, noe som vil gå ut over arbeidstakere og lavtlønnede, og ønsket om å bevare en velferdsstat som tar vare på nettopp disse, sier han.

Selv har Macron hentet inspirasjon i Skandinavia, der konsensusbygging settes i høysetet. Men om en slik modell kan fungere i Frankrike, gjenstår å se.

– Det ligger ikke i fransk natur å sette seg ned ved et bord og bli enige, sier Orban.

– Før man i det hele tatt kan snakke sammen, skal man krangle, slåss og gå ut i gatene og demonstrere.

Annonse

Emneord