De siste månedenes dragkamp rundt USA budsjett har ført til en kraftig reduksjon i amerikanernes bidrag til det internasjonale polaråret, IPY. Mens de tidligere hadde meldt et bidrag på 124 millioner dollar, er summen nå nede i 30 millioner.

Canadas bidrag er til sammenlikning på 128 millioner dollar, og Norges på 40 millioner dollar, eller 330 millioner kroner. Russland, Frankrike og Storbritannia gir i størrelsesorden 10 millioner dollar hver, Brasil fire millioner, Chile to millioner og Malaysia, som er opptatt av polisens betydning for havnivået, en million, melder Science.

Også andre land, som Danmark og Sverige, bidrar, men med lavere summer enn Norge.

Polaråret blir det største og mest gjennomførte polare forskningsprosjekt på 50 år. Det involverer mer enn 50 000 forskere fra 60 land, som tilsammen har spesialbevilget mellom 300 og 500 millioner dollar til internasjonale studier i anledning de to årene IPY varer.

- Ikke dramatisk

Seniorrådgiver Olav Orheim i Norges forskningsråd synes ikke reduksjonen i de amerikanske bevilgningene er så dramatisk som det høres ut:

- Det viktigste med Polaråret er ikke pengene, men det at vi går sammen mange land, for å gjennomføre prosjekter vi ellers ikke kunne ha maktet hver for oss, sier Orheim.

- Vi må huske at USA uansett er den største nasjonen innen polarforskning. De alene har et polart forskningsbudsjett på 300 millioner dollar årlig, i tillegg til bevilgningene til Polaråret.

- Vi snakker riktignok om en kraftig reduksjon, men den er altså likevel liten i forhold til USAs samlede innsats i polarområdene. Til sammenlikning fører Norges bidrag til Polaråret til en økning på 50 prosent i forhold til det vi vanligvis bidrar med.

- Meldinger fra NSF, National Science foundation, går videre ut på at de er optimistiske med hensyn til bevilgningene til IPY. De har tro på at non av de postene som nå er ute, vil kunne komme tilbake senere, etter ytterligere forhandlinger.

Største forskningssamarbeid noensinne

Åpningen av Polaråret blir i morgen markert i Oslo, Tromsø og Longyearbyen.

Polaråret 2007-2008 blir i antall involverte land og forskere trolig det største internasjonale forskningssamarbeidet noensinne. Det er 50 år siden sist og Polaråret er både et forskningsprogram og en verdensbegivenhet.

En rekke spektakulære ekspedisjoner og prosjekter er planlagt. Forskningsressurser og finansiering fra over 60 land skal koordineres i et ekstraordinært krafttak for å øke kunnskapene våre om polområdene.

Med en bevilgning på 330 millioner over 4 år, og 30 forskningsprosjekter, er Norge som sagt blant de største bidragsyterne. Av 206 internasjonalt godkjente internasjonale prosjekter, er det norsk deltakelse i vel halvparten.